En aggregator, ikke en målestasjon
Historiske værdata kommer fra ECMWFs reanalyser: ERA5 i 0,25 graders ruter, rundt 25 kilometer, med timesverdier fra 1940, og ERA5-Land i 0,1 grader, rundt 9 kilometer, fra 1950. Flomdelen serverer GloFAS versjon 4 og oppgir vannføring for den største elva innenfor omtrent 5 kilometer. Klimaframskrivningene er nedskalerte CMIP6-modeller.
Slik brukes tjenesten på norske adresser
Peilar spør én gang per rutecelle på 0,05 grader, i overkant av 5 kilometer, og ikke én gang per adresse. Ut av det kommer høyeste døgnnedbør, høyeste vindkast, antall frostdøgn i året og antall varmedøgn med maksimumstemperatur på 25 grader eller mer. I tillegg beregnes observert endring mellom periodene 1981 til 1995 og 2010 til 2025.
Cellene mellomlagres mellom kjøringer, fordi et gratis API ikke tåler millioner av kall og fordi svaret uansett er identisk for alle adresser i samme rute.
Terrenget er problemet
Reanalysemodeller er laget for store områder, ikke for norske fjorder og daler. Lokal vindforsterkning i en trang dal, lesider, snøfokk og temperaturinversjon under en fjellside forsvinner i en rute på 25 kilometer. Et vindtall fra ERA5 er derfor en regional størrelse, og kan være både betydelig for lavt og betydelig for høyt på en enkelt tomt.
Det samme gjelder nedbør. En rute som dekker både kyststrøk og innland gir ett gjennomsnitt for begge, og forskjellen mellom dem kan i Norge være flere hundre millimeter i året.
Når norske tall gjelder i stedet
Der Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret har publisert klimaprofiler og nedskalerte framskrivninger for norske fylker, er de det riktige grunnlaget, fordi de er laget for norsk terreng. GloFAS-vannføringen for største elv innenfor 5 kilometer er heller ikke bekken bak huset, og den har ingenting med en kartlagt flomsone fra NVE å gjøre.