Hvordan vi måler risiko for hver adresse
Peilar bygger på 400+ datalag fra offentlige og lisensierte norske og internasjonale kilder. Vi vurderer hver adresse i fem risikodimensjoner og oppsummerer det i ett risikonivå fra 0 til 100.
Hva vi måler, og hvor tungt hver dimensjon teller
Trykk eller hold pekeren over en dimensjon i kaken for detaljer
Fra fem dimensjoner til ett risikonivå
Risikonivået er ikke et rett gjennomsnitt av de fem dimensjonene. To ting avgjør tallet.
Kriminalitet og sikkerhet vises på adressesiden, men teller ikke inn i risikonivået.
Fem trinn på skalaen 0–100
Mangler vi en kilde, står det «ingen data», ikke en score på null. Risikonivået står øverst på hver adresseside.
Fravær er også informasjon
Når en kilde ikke dekker en adresse, sier vi det rett ut. Vi setter aldri risikonivået til null bare fordi noe mangler, for da ville en uopplyst adresse framstå som en trygg adresse. Da må du som kjøper hente opplysningen på annen måte.
Hvor ferske er tallene?
Hva tjenesten ikke gjør
Risikobildet varierer med boligtype: norske hytter ligger ofte i mer utsatt terreng enn en bybolig, med fjell, skog og vassdrag som vanlige risikokilder. Se hvordan risikobildet skiller seg for hytter.
Hva den enkelte kilden kan og ikke kan si
Kildene har ulik dekning, oppdateringstakt og nøyaktighet. Dette er forbeholdene som gjelder for hver av dem.
NVEs nasjonale aktsomhetskart er grove oversiktskart uten årlig sannsynlighet og krever nærmere utredning. Detaljerte flomsonekart viser beregnet fare for bestemte gjentaksintervaller i utvalgte områder. Ingen av produktene er alene en konklusjon om en enkelt bygning. Verifiser med NVE: nve.no
Radonaktsomhetskart er statistiske modeller basert på berggrunn og løsmasser. De angir sannsynlighet for forhøyet radonkonsentrasjon i jordsmonn, ikke faktisk radonkonsentrasjon inne i en bygning. Faktisk innendørs radon kan bare fastslås ved fysisk måling over minimum to måneder. NGUs kvikkleirekartlegging dekker ikke alle risikoutsatte arealer, og store deler av landet er ennå ikke kartlagt. Verifiser med NGU: ngu.no
Matrikkelen kan inneholde ufullstendige, utdaterte eller feilaktige opplysninger om bygningstype, areal, bruksendringer og adresser. Opplysninger om eiendomsgrenser er ikke rettslig bindende: offisiell grensefastsettelse krever oppmålingsforretning. Verifiser med kommunen eller Kartverket: kartverket.no
Historiske klimanormaler er basert på observasjoner fra et begrenset nettverk av målestasjoner. Klimaprojeksjoner inneholder betydelig usikkerhet og representerer scenarioer basert på ulike utslippsmodeller, ikke forutsigelser. Usikkerheten er generelt større lokalt enn for større regioner, og resultatene bør leses som intervaller og scenarioer.
Registeret er basert på rapportering fra virksomheter og kommuner. Mange historiske forurensningslokaliteter er ikke registrert fordi de stammer fra en tid før registreringsplikten. En lokalitet kan være sanert etter siste registrering uten at databasen er oppdatert, eller ny forurensning kan ha inntrådt etter siste kartlegging.
Kommunal statistikk kan ha opp til 12–24 måneders etterslep. Statistisk usikkerhet øker for små kommuner og bydeler. Definisjoner og innsamlingsmetode varierer mellom kommuner og over tid.
Fast bredbånd kartlegges på adressenivå fra tilbydernes rapportering og omfatter blant annet boliger som kan tilkobles. Mobildekning bygger hovedsakelig på teoretiske radiomodeller. For begge kan faktisk kapasitet og innendørsdekning avvike fra kartet.
Registre over risikoobjekter og farlig gods-ruter dekker kun lovpålagte meldepliktige installasjoner og transporter. Ikke-meldepliktig håndtering av farlige stoffer inngår ikke.
Kulturminneregisteret har kjente mangler, særlig for ikke-fredede kulturminner og kulturmiljøer. Fredningsstatus kan ha endret seg etter siste registrering. Ny arkeologisk registrering kan avdekke automatisk fredede kulturminner på eiendommer som ikke er markert i databasen.
Trafikktellinger er periodiske målinger som ekstrapoleres til helårsnivå. Data for private veger og boliggater har betydelig lavere kvalitet enn data for riksveger og fylkesveger. Støysonekart (T-1442) er beregnet på modellnivå og kan avvike fra faktisk støyopplevelse.
Plandata fra Geonorge og kommunenes kartportaler kan ha etterslep ved nye vedtak, klagebehandlinger eller midlertidige byggeforbud. Bindende planopplysninger må alltid innhentes fra kommunens planregister.