Et samarbeid med fem parter
Norsk klimaservicesenter drives i fellesskap av Meteorologisk institutt, NVE, NORCE og Bjerknessenteret for klimaforskning, og Kartverket ble tatt opp som partner i 2023. Senteret har ingen myndighet og fatter ingen vedtak. Mandatet er å tilrettelegge og formidle klima- og hydrologiske data til bruk i klimatilpasning og videre forskning.
Produktene
Klimaprofilene er kortversjonene: en oppsummering av klimautfordringene for hvert fylke, med anslag for temperatur, nedbør, korttidsnedbør, flom, skred, tørke og havnivå. Et nytt sett profiler kom i 2026 og følger gjeldende fylkesinndeling, med tall fra den oppdaterte rapporten.
Rapportserien Klima i Norge kom første gang i 2010, ble oppdatert i 2015, og en ny utgave ble lansert høsten 2025. Under den ligger griddede framskrivninger i 1 km oppløsning på METs thredds-server, med endring i nedbørintensitet, døgnmaksimum, snø, vind og avrenning for periodene 2041 til 2070 og 2071 til 2100.
Hvordan scenarioene skal leses
Framskrivningene bygger på utslippsbanene fra FNs klimapanel, i den nyeste utgaven på de såkalte SSP-scenarioene. Et tall for slutten av århundret er en modellert bane under en gitt forutsetning om utslipp, ikke en prognose. Retningen er robust, størrelsen avhenger av scenariovalget, og spredningen mellom modellene er ofte større enn folk tror.
Klimapåslagene som brukes i byggesak og i overvannshåndtering er utledet herfra. Nye framskrivninger gir nye påslag, og det er derfor kommunale VA-normer og planbestemmelser oppdateres i takt med rapportserien framfor på fast intervall.
Hva en klimaprofil ikke er
Profilen gjelder et fylke. Den sier at korttidsnedbøren øker i regionen, ikke at akkurat din bekk går over sine bredder. Lokale forhold, som en underdimensjonert kulvert nedstrøms eller en tomt i en forsenkning, avgjør utfallet, og de finnes ikke i noen fylkesprofil.