Hvem som lager dem og hva de inneholder
Norsk klimaservicesenter er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE, NORCE og Bjerknessenteret. Den første klimaprofilen ble overlevert Vestfold i desember 2015, og det finnes nå profiler for alle fylker. Innholdet er framskrevet temperatur, nedbør, styrtregn, flom, tørke, skredfare, havnivå og stormflo.
Profilene oppgir også anbefalte klimapåslag. Et klimapåslag er et prosentvis tillegg du legger på dagens verdi for å ta høyde for framtidig klima, for eksempel 20 prosent på flomvannføringen eller et tillegg på nedbørintensiteten som brukes ved dimensjonering av overvannsanlegg.
Tallene som går igjen
På nasjonalt nivå anslår Klimaservicesenteret at årsnedbøren øker med rundt 18 prosent, og at styrtregnepisodene blir kraftigere og hyppigere. For korttidsnedbør med tre timers varighet er økningen anslått til 40 prosent fram mot 2100, og for kortere varigheter enda mer.
Grunnlaget skiftet med FNs klimapanels sjette hovedrapport. Der Klima i Norge 2100 fra 2015 brukte RCP-scenarioene med RCP8.5 som høyeste, er føre-var-grunnlaget nå SSP3-7.0. Skiftet betyr at eldre utredninger kan bygge på andre tall enn dagens.
Hva profilen ikke kan gjøre
Oppløsningen er fylket. Den sier ingenting om at bekken bak huset ditt allerede går full ved kraftig regn, eller at nabolaget ditt ligger i en forsenkning der vannet samler seg. For havnivå og stormflo er tallene lokale gjennom Kartverkets Se havnivå, men for nedbør og flom er profilen et regionalt anslag.
Framskrivninger er heller ikke prognoser. De beskriver et utfallsrom under gitte utslippsforutsetninger, og statlige planretningslinjer krever at høye alternativer legges til grunn som føre-var-grunnlag når klimahensyn vurderes.
Slik brukes profilen i en konkret sak
I en flomfareutredning etter NVEs veileder 3/2022 hentes klimapåslaget for flom fra profilen og legges på beregnet vannføring før flomsonen tegnes. Har elvestrekningen utløp i sjø, legges i tillegg klimapåslaget for stormflo inn som nedre grensebetingelse i den hydrauliske modellen.
Ved dimensjonering av overvannsanlegg brukes intensitet-varighet-frekvens-kurver fra Klimaservicesenteret med et påslag på nedbørintensiteten. En kommune som krever fordrøyning av en gitt regnmengde på tomten, henter tallet fra den samme kjeden. Klimaprofilen er altså inngangsverdien til beregningen, ikke et bakgrunnsdokument.