To former for risiko, ikke én
Fysisk klimarisiko er det folk flest tenker på: flom i kjelleren, skred i skråningen bak huset, sjøvann over kaikanten. Overgangsrisiko er den andre halvdelen, og handler om at rammene rundt boligen endrer seg. Skjerpede energikrav, endret utlånspraksis i bankene og differensierte forsikringsvilkår er alle utslag av det.
Skillet stammer fra NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi, og er siden brukt av blant andre Norges Bank og Finanstilsynet. Poenget med å skille er praktisk: fysisk risiko er stedbunden og kan kartlegges på adressenivå, mens overgangsrisiko treffer hele porteføljer av boliger på én gang.
Hvor mye penger det faktisk dreier seg om
Naturskadeforsikringen betaler ut i størrelsesorden 1 300 millioner kroner i året, mens den statlige naturskadeordningen for objekter som ikke kan forsikres ligger rundt 100 millioner. NVEs tilskudd til flom- og skredsikring har til sammenligning ligget rundt 300 millioner kroner årlig. Erstatning etter skaden er altså en langt større pengestrøm enn forebygging før den.
Sannsynligheter over boligens levetid
En 200-årsflom høres sjelden ut, men over 50 år er sjansen for at den inntreffer minst én gang 22 prosent. Over 200 år er den 63 prosent. En 100-årsflom har 39 prosent sannsynlighet for å inntreffe i løpet av 50 år. Dette er tall fra NVEs veiledere, og de er regnet i dagens klima uten klimapåslag.
Legger du til klimaframskrivningene blir bildet strammere. Norsk klimaservicesenter oppdaterte grunnlaget i Klima i Norge, rapport 1/2025, lagt fram 27. oktober 2025. Under det høye utslippsscenarioet øker årsnedbøren i Norge med rundt 11 prosent fra normalperioden 1991 til 2020 og fram mot 2071 til 2100. Forrige utgave, Klima i Norge 2100 fra 2015, anslo 18 prosent, og de to tallene er ikke direkte sammenlignbare, siden både referanseperiode og utslippsscenario er byttet ut.
Kraftig korttidsnedbør øker mer enn årsnedbøren. Anbefalt klimapåslag fra klimaservicesenteret er 40 prosent for nedbør med varighet opp til tre timer, og 2025-rapporten beregner at den kraftigste 1-timesnedbøren i året kan øke med 32 prosent. NVEs flomsonekart tegnes derfor i to sett: dagens klima og et endret klima i år 2100.
Det du kan avklare uten geotekniker
Fire spørsmål kommer langt. Ligger tomten i en registrert faresone eller bare i et aktsomhetsområde? Hvilken sikkerhetsklasse etter TEK17 § 7-2 og § 7-3 gjelder for bygget, og er den oppfylt? Hva sier klimaprofilen for fylket? Og er det tegnet inn hensynssone i kommuneplanen? De tre første kan du finne svar på fra offentlige kart.