Hopp til innhold
Peilar

Vi kjører en åpen testperiode

Alt innhold (bortsett fra dyptgående risikorapport) er tilgjengelig for alle nå. Vi setter pris på tilbakemeldinger, skriv gjerne til oss på hei@peilar.no.

← Hele ordboken
Datakilder og etater

Meteorologisk institutt (MET)

Kort forklart

Statens fagetat for vær- og klimavarsling. Leverer data om nedbør, temperatur og klimaframskrivninger.

To slags tall kommer fra MET, og de tåler ulik vekt. Observasjonene er faktiske målinger fra en stasjon som kan ligge langt unna og mye lavere. Griddede produkter som seNorge gir en verdi for hver adresse fordi modellen dekker alt, ikke fordi noen har målt akkurat der.

Observasjoner: Frost og seklima

Frost er METs åpne API mot observasjonsarkivet, med kvalitetskontrollerte døgn-, måneds- og årsverdier for temperatur, nedbør og vind, samt metadata om stasjonene. Samme datagrunnlag ligger bak seklima.met.no, som er inngangen for dem som ikke skal programmere seg fram til tallene.

Standardnormalene ble oppdatert til referanseperioden 1991 til 2020 og erstattet 1961 til 1990. Månedsnormaler for temperatur er beregnet for 552 stasjonsserier i Norge, med regionale gradienter hentet fra det griddede datasettet seNorge2018. Skiftet flyttet normalen merkbart oppover i hele landet.

Griddede produkter

seNorge er METs interpolerte 1 km rutenett for temperatur, nedbør og snø. Der nærmeste observasjonsstasjon kan ligge 20 kilometer unna og 300 meter lavere, gir rutenettet en verdi for selve stedet. Prisen er at verdien er beregnet, og at én rute på 1 km² utjevner en dalbunn og en åsside til samme tall.

MET leverer også luftkvalitetsvarselet, som er aggregert til grunnkrets. Alle adresser i samme grunnkrets får identisk verdi, av den enkle grunn at det er oppløsningen tjenesten har. Det er ikke en feil, men det setter en grense for hvor adressenært tallet kan leses.

Varsler og hendelser

MetAlerts er farevarslene: ekstremvær, kraftig regn, sterk vind, snø og is. Varslene gjelder geografiske soner, ikke adresser, og de er hendelsesdata framfor kartlegging. En adresse i en sone som ofte får oransje nedbørvarsel har et reelt signal, men varselet i seg selv sier ingenting om hvordan bygget tåler nedbøren.

Hva du ikke kan lese ut av tallene

En observasjon fra nærmeste stasjon beskriver stasjonen. Vindeksponering på en kolle, kaldluft som samler seg i en forsenkning og slagregn mot én bestemt fasade fanges ikke opp verken av stasjonen eller av 1 km-ruten. Det er lokalklimaet som ødelegger kledning og drenering, og det finnes ikke i noen nasjonal database.

Framskrivningene er dessuten scenarioavhengige. Et tall for perioden 2071 til 2100 under et gitt utslippsscenario er en modellert bane, ikke en prognose. Bruk retningen og størrelsesordenen, og ikke desimalene.

Vanlige spørsmål

Hvor nær ligger nærmeste værstasjon?

Det varierer voldsomt. I byene kan det være noen hundre meter, mens nærmeste stasjon med lang måleserie i innlandet kan ligge mange titalls kilometer unna og på en helt annen høyde. Derfor er griddede produkter som seNorge ofte mer representative for en adresse enn den nærmeste stasjonen, selv om de er beregnede.

Hva er en klimanormal?

Gjennomsnittet for en fast 30-årsperiode, brukt som referanse. Gjeldende standardnormal er 1991 til 2020, og den erstattet 1961 til 1990. Skiftet flyttet normalen oppover for temperatur i hele landet, så en vinter som var mild målt mot den gamle normalen kan være helt gjennomsnittlig målt mot den nye.

Kilder
Relaterte begreper
KlimaprofilKlimaservicesenteretKlimatilpasningNILU (Norsk institutt for luftforskning)

Hvordan er klimaet der boligen ligger

Søk opp adressen og se nedbør, temperatur og vind for punktet framfor for hele kommunen.

Lim inn en Finn.no-lenke for å gå rett til analysen