Hva filene inneholder
OurAirports publiserer seks CSV-filer, og den Peilar bruker er airports.csv på rundt 13 MB. Radene filtreres på landkoden NO, og alt som er merket closed forkastes. Igjen står norske lufthavner, mindre flyplasser, helikopterplasser, sjøflyhavner og ballongplasser, hver med koordinat, navn, type og kommune.
Ut av dette regnes seks verdier for adressen: avstand til nærmeste flyplass, navn og type på den, antall flyplasser innenfor 30 kilometer, avstand til nærmeste private eller mindre anlegg, og avstand til nærmeste flyplass med rutetrafikk.
Rutetrafikk er skillet som betyr noe
Feltet for rutetrafikk er ja eller nei, og det er den enkleste indikatoren på om et anlegg skaper daglig aktivitet. En liten flyplass uten rutetrafikk kan fortsatt ha skoleflyging og fallskjermhopping i helgene, men den har ikke avganger klokken 06 hver morgen året rundt.
Hva den ikke kan brukes til
Koordinaten er flyplassens referansepunkt, som regel midt på anlegget. På en stor lufthavn kan enden av rullebanen ligge to kilometer fra det punktet, og innflygingstraseen strekker seg mange kilometer videre ut. Avstanden til referansepunktet sier derfor lite om du havner rett under en trasé.
Basen har heller ingen opplysninger om trafikkmengde, rullebaneretning eller støy. For støy finnes det ett riktig kartlag i Norge: de offisielle støysonene rundt lufthavnene, delt i rød og gul sone og publisert gjennom Geonorge.
Hvorfor Peilar leser to flyplassbaser
OurAirports og OpenAIP overlapper, men ikke helt. Den ene er en global liste med god dekning av anlegg med rutetrafikk, den andre vedlikeholdes av flygere og har flere av de små stripene. Peilar leser begge og holder resultatene i hver sin kolonne, slik at et avvik mellom dem blir synlig i stedet for å bli borte i et snitt.