Hvem gjør hva
Luftfartstilsynet er fagmyndighet for sikkerhet i sivil luftfart og eier forskriften om rapportering, registrering og merking av luftfartshindre, kjent som BSL E 2-1. Kartverket drifter Nasjonalt register over luftfartshindre og distribuerer dataene videre. Blander du de to, leter du etter kartlaget på feil sted.
Hva som må meldes inn
Terskelen er 15 meter over terreng eller vann utenfor tettbygd strøk, og 30 meter inne i tettbygd strøk. Eieren skal melde fra senest 30 kalenderdager før arbeidet settes i gang, og også ved endring, flytting og fjerning. En større revisjon av regelverket trådte i kraft 1. januar 2023 og utvidet hva som omfattes.
Fra 1. juli 2025 skal alle kraftledninger, skitrekk, zipliner og tilhørende master og stolper registreres. Det er grunnen til at antallet objekter har vokst kraftig, og til at et uttrekk fra 2022 ser vesentlig annerledes ut enn det samme uttrekket i dag. Alder på dataene betyr altså mye her.
Slik ser det ut for en adresse
Peilar leser registeret gjennom en nedlastingsstrøm på Geonorge og regner ut fire ting: avstand til nærmeste hinder, hvilken type det er, hvor høyt det er over terrenget, og hvor mange hindre som står innenfor 500 meter. Søkeradiusen er 10 kilometer, så en adresse uten treff har reelt ingen registrerte hindre i nærheten.
Det registeret ikke sier
Registeret beskriver konstruksjoner som er høye nok til å utløse meldeplikt. En lav trafo, en gatelysstolpe eller et gammelt uthus finnes ikke der. Det sier heller ingenting om elektromagnetiske felt, om støy fra en vindturbin eller om hvem som eier grunnen under et luftspenn.
Et treff bør derfor leses som en henvisning videre. Står det et luftspenn 40 meter fra tomtegrensa, er neste spørsmål hvilken byggegrense netteieren opererer med langs den ledningen, og det svaret får du hos netteieren, ikke i registeret.