To registre som utveksler data hele tiden
Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister og holder grenser, bygninger, adresser og areal. Grunnboken holder tinglyste rettigheter og heftelser: hjemmel, pant, veirett, borett. De to oppdateres mot hverandre løpende, og Kartverket har egne rutiner for å rette avvik mellom dem når de først oppstår.
Tempoet er høyt, men ikke likt overalt. Adresserapporten fra matrikkelen, som viser andelen vegadresser mot matrikkeladresser per fylke, ble lagt om fra kvartalsvis til månedlig oppdatering. Selve registeret er ferskt, mens avledede rapporter og eksporter har sin egen frekvens.
Høydemodellen er den mest undervurderte kilden
Nasjonal detaljert høydemodell ble bygget mellom 2016 og 2022. Til sammen ble 230 000 km² laserskannet fra fly, med minst 2 punkter per kvadratmeter og 5 punkter per kvadratmeter i utvalgte områder. Resultatet er en terrengmodell med 1 x 1 meter oppløsning for hele landet, fritt tilgjengelig på hoydedata.no.
For en bolig er det denne modellen som gjør at spørsmål om lokal helning, forsenkninger i terrenget og hvor overvannet renner i det hele tatt kan besvares. Flom-, skred- og overvannskartene fra andre etater er i praksis avledet av den, og de arver derfor både styrken og feilene i den.
Havnivå og stormflo
Kartverket driver sehavniva.no og leverer stormflosonene: 20-, 200- og 1000-årsnivå i dagens klima, som svarer til sikkerhetsklassene F1, F2 og F3 i TEK17 § 7-2. I datasettet Stormflo og havnivå følger 200- og 1000-årsnivået også med klimapåslag til år 2100, og øvre estimat vannstand finnes for både 2100 og 2150. Til sonene hører anslag per kommune for antall berørte bygninger og kilometer vei. Dette er den delen av vannfaren som NVEs flomsonekart bevisst holder utenfor, og de to må derfor leses sammen.
Det Kartverket ikke gir fra seg
Fullt innsyn i grunnboken, med panteheftelser og servitutter i maskinlesbar form, krever kommersiell avtale. Den åpne eiendoms-API-en gir geokoding og teigoppslag, ikke heftelser. En tjeneste som viser deg gårds- og bruksnummer har derfor ikke nødvendigvis noe å si om hva som hviler på eiendommen.
Nøyaktigheten varierer også. Teiggrenser har en kvalitetsklasse, og arealtall for bygninger kommer fra kommunen og kan stamme fra byggesaken framfor fra en oppmåling i dag. Avvik mellom matrikkelareal og målt bruksareal i en tilstandsrapport er vanlig, og forklares som regel av påbygg eller innredning som aldri ble meldt inn.