Returnivåene og hvor du finner dem
Kartverket drifter det nasjonale observasjonssystemet for havnivå og beregner returnivåer for stormflo, blant annet 20-, 200- og 1000-årsnivå. Tallene ligger på tjenesten Se havnivå og som nedlastbart DOK-datasett i Geonorge, slik at kommuner kan legge dem inn i egne kartløsninger.
Nivåene knyttes direkte til TEK17 § 7-2. F1 svarer til 20-årshendelsen, F2 til 200-årshendelsen og F3 til 1000-årshendelsen. En vanlig bolig ligger i F2 og skal altså tåle 200-årsnivået.
Klimapåslag legges på, men ikke overalt
DSB anbefaler at F2 og F3 beregnes med klimapåslag for havnivåendring fram til år 2100. For F1 anbefales det derimot ingen klimapåslag, med den begrunnelsen at et 2100-påslag blir for strengt for naust og garasjer. Det er en bevisst forskjell, ikke en glipp i regelverket.
For datasettet Øvre estimat vannstand finnes klimapåslag også for år 2150. Framskrivningene så langt fram er usikre, men brukes som verstefallsscenario i kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyser.
Begrepet stormflosikkert er ute
Tidligere ble stormflosikkert nivå beregnet ved å legge en meters sikkerhetsmargin til 1000-årshendelsen. Metoden traff rimelig i Vest- og Nord-Norge, der tidevannet dominerer, men overestimerte i sørlige Norge. DSB anbefalte i 2024 at begrepet erstattes av øvre estimat vannstand.
Øvre estimat vannstand kombinerer høyest mulige tidevann med et værbidrag som har årlig sannsynlighet 1/1000. Kommuner anbefales å bruke denne grensen med 2100-påslag som ytterkant for hvor havnivå alltid skal vurderes i plan- og byggesaker, gjerne markert som hensynssone H320.
Bølger kommer i tillegg
Vannstanden alene er ikke hele påkjenningen. Bølgeoppskylling kan løfte vannet langt over det beregnede nivået på en eksponert strand eller kaifront. Skader fra bølgeslag er i utgangspunktet ikke erstatningsberettiget etter naturskadeerstatningslovene, men naturskadeforsikringen dekker bølgeskade når den opptrer i kombinasjon med storm eller stormflo.