Tilstandsklasser og normverdier
Forurensning graderes i fem helsebaserte tilstandsklasser etter Klifs veileder TA-2553/2009, der klasse 1 svarer til normverdien og regnes som bakgrunnsnivå. Normverdien for bly er for eksempel 60 mg per kilo tørrstoff. Klasse 5 er øverste trinn før massene regnes som farlig avfall, og hva som aksepteres avhenger av hva arealet brukes til.
Barnehager og lekeplasser er strengest, der ny toppjord normalt skal ligge under normverdi. For bolig- og parkområder kan masser i tilstandsklasse 2 eller lavere brukes som toppjord og dypereliggende jord. Er massene i klasse 4 eller 5, må de som regel kjøres til godkjent mottak.
Plikten som utløses når du graver
Forurensningsforskriften kapittel 2 heter Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider, og legger ansvaret på tiltakshaver. Er det grunn til å tro at grunnen er forurenset, skal det gjøres nødvendige undersøkelser etter § 2-4. Viser de forurensning, må det utarbeides en tiltaksplan som sendes kommunen for godkjenning.
Kommunens godkjenning fritar ikke tiltakshaver for ansvaret for at tiltakene er tilstrekkelige. Oppdages forurensning først etter at graving er begynt, skal arbeid som kan gi spredningsfare stanses umiddelbart.
Hvordan det havner i matrikkelen
Knapt 10 000 eiendommer ligger inne i basen, og opplysningene overføres til matrikkelen og blir synlige på seeiendom.no. Får en lokalitet påvirkningsgrad 1, som betyr at det ikke er forurensning på stedet og ingen restriksjoner på areal- eller resipientbruk, fjernes anmerkningen fra matrikkelen. Eiendommen blir likevel stående i databasen.
Hvor forurensningen typisk kommer fra
De vanligste kildene er tidligere industri, nedlagte deponier, bensinstasjoner og gamle verksteder, skytebaner med blyholdig jord, og bygningsmasse fra perioden da PCB og kreosot var i vanlig bruk. I byer er fyllmasser en kilde i seg selv, fordi tomter er hevet med masser av ukjent opprinnelse.