Hva registeret faktisk inneholder
Matrikkellova § 1 sier formålet rett ut: eit einsarta og påliteleg register over alle faste eigedommar i landet. Loven trådte i kraft 1. januar 2010 og opphevet delingsloven av 23. juni 1978 nr. 70. Etter § 5 finnes fem typer matrikkelenheter: grunneiendom, anleggseiendom, eierseksjon, jordsameie og festegrunn.
Innholdet er beskrevet i § 4: opplysninger som trengs for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eiendom, sammen med offisielle betegnelser på den enkelte bygning, bolig og adresse. Byggeår, bruksareal, bygningstype og offisiell adresse kommer herfra, ikke fra grunnboken.
Kommunen fører, staten drifter
Ansvaret er delt i matrikkellova § 5a. Staten ved sentral matrikkelstyresmakt, i praksis Kartverket, sørger for ordning, drift og forvaltning av registeret. Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt og har ansvaret for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen. Derfor går kravet til kommunen, ikke til Kartverket, når en grense skal måles opp eller en opplysning rettes.
Etter § 22 skal kommunen behandle krav om matrikkelføring uten unødig opphold, og avvise et ufullstendig krav skriftlig og med begrunnelse. Behandlingstiden varierer likevel mye fra kommune til kommune, og en oppmålingsforretning forutsetter at naboer og andre parter varsles og får møte.
Grensene ser sikrere ut enn de er
En grense i matrikkelen er en registrert opplysning, ikke en rettskraftig avgjørelse. Grenser som er målt inn i en oppmålingsforretning etter matrikkellova har god stedfesting. Grenser som er digitalisert fra eldre kartverk eller fra gamle skylddelingsforretninger har det ikke, og de kan ligge flere meter fra der gjerdet og den faktiske bruken går.
Er partene uenige om hvor grensen ligger, avgjøres det av jordskifteretten eller de alminnelige domstolene. Kommunen kan føre resultatet inn i matrikkelen etterpå, men den kan ikke avgjøre tvisten ved å tegne en ny strek i kartet.
Matrikkel mot grunnbok
Skillet er verdt å holde fast ved. Matrikkelen svarer på hva eiendommen er, grunnboken på hvem som har rett til den. Tinglysingsloven av 7. juni 1935 nr. 2 gir grunnboken rettsvirkninger matrikkelen ikke har: prioritet mellom rettigheter etter § 20 og vern for den godtroende erververen etter § 27. En feil i matrikkelen utløser ikke noe tilsvarende vern.