Etaten og de fire registrene
Miljødirektoratet ble opprettet 1. juli 2013 ved sammenslåing av Klima- og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning, med kontorer i Oslo og Trondheim. Ansvarsområdet spenner fra utslippstillatelser og avfall til vern av natur og friluftsliv.
Fire kilder er aktuelle for en eiendom: Grunnforurensning, Naturbase med verneområder og naturtyper, Miljøvedtaksregisteret med enkeltvedtak etter miljøregelverket, og vannforekomstene med økologisk og kjemisk tilstand. De publiseres gjennom etatens egen kartkatalog og videre via Geonorge.
Grunnforurensning og påvirkningsgrad
Saksbehandlere i kommunen, hos Statsforvalteren eller i Miljødirektoratet legger inn lokalitetene, som regel i forbindelse med en byggesak, en gravesak eller et pålegg om undersøkelse. Informasjonen overføres til matrikkelen og er synlig gjennom seeiendom.no, altså på selve eiendommen.
Hver lokalitet får en påvirkningsgrad. Grad 1 betyr at det ikke er forurensning på lokaliteten og at det ikke er behov for restriksjoner på areal- og resipientbruk. Høyere grad betyr at bruken er begrenset, og at det kan kreves tiltak før grunnen kan tas i bruk til noe annet enn dagens formål.
Hva registeret ikke fanger
Databasen holder det noen har rapportert inn. Gamle fyllinger, nedgravde oljetanker, avrenning fra en nedlagt bensinstasjon eller slagg under en gårdsplass kan ligge helt utenfor registeret. En eiendom uten treff er i de fleste tilfeller en eiendom ingen har undersøkt.
Plikten følger heller ikke registeret. Etter forurensningsforskriften kapittel 2 må tiltakshaver undersøke dersom det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, og kostnaden ved massehåndtering og deponering treffer den som graver, uavhengig av hvem som forurenset og når det skjedde.
Naturbase i en byggesak
Naturbase viser verneområder, utvalgte naturtyper, prioriterte arter og kartlagte friluftslivsområder. En registrert naturtype på eller inntil tomten er ikke et byggeforbud, men den utløser en vurdering etter naturmangfoldloven §§ 8 til 12 når kommunen behandler saken, og kan gi rekkefølgekrav, endret plassering eller flyttet byggegrense.