Reglene megleren er bundet av
Eiendomsmeglingsloven § 6-8 samler meglerens plikter. Megleren skal legge til rette for en forsvarlig avvikling, oppfordre selgeren til ikke å inngå avtale direkte med en budgiver, bare formidle skriftlige bud der budgiveren har legitimert seg, orientere alle interessenter skriftlig om mottatte bud med beløp, forbehold og akseptfrist, og kontrollere budgiverens finansiering før handel sluttes.
Alle bud føres i en budjournal. Etter eiendomsmeglingsforskriften § 6-4 skal kopi av journalen gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handelen er kommet i stand, og de som har budt kan be om en anonymisert kopi.
Forbudet mot hemmelige bud
Bestemmelsen kom med lov 10. april 2025 nr. 10, i kraft 1. juli 2025 og bygget på Prop. 41 L (2024-2025). Ordlyden i § 6-8 tredje ledd er at oppdragstakeren ikke skal formidle bud med forbehold om at bud eller forbehold i bud skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.
Konsekvensen er praktisk: et hemmelig bud stopper hos megleren og kan ikke brukes i runden. Bransjedokumentet «Forbrukerinformasjon om budgivning», oppdatert per 1. juli 2025 av Forbrukerrådet, Advokatforeningen ved Lovutvalget for eiendomsmegling, Eiendom Norge og Norges Eiendomsmeglerforbund, er skrevet om etter denne endringen og følger normalt som vedlegg til salgsoppgaven.
Når runden er over
Avtalen er sluttet i det selgeren aksepterer et bud innen akseptfristen, og megleren formidler aksepten til budgiveren. Det er ikke nødvendig at kjøpekontrakten er signert. Fra det øyeblikket er begge parter bundet, og det finnes ingen angrerett på et boligkjøp.
Selgeren står fritt til å avslå det høyeste budet eller til å avslutte salget uten å selge, så lenge ingen aksept er gitt. Det er selgeren, ikke megleren, som bestemmer hvem som får boligen. Megleren skal etter § 6-8 fraråde selgeren å inngå avtale direkte med en budgiver utenom budrunden, blant annet fordi de andre budgiverne da mister muligheten til å svare.