Drikkevannsforskriften er hjemmelen
Forskrift 22. desember 2016 nr. 1868 om vannforsyning og drikkevann trådte i kraft 1. januar 2017. Registreringsplikten i § 17 gjelder alle vannforsyningssystem og fikk virkning fra 1. juli 2017. Plangodkjenning er et strengere krav, og § 18 utløser det på to selvstendige grunnlag: systemet skal dimensjoneres for minst 10 kubikkmeter produsert vann i døgnet, som normalt svarer til vann til rundt 50 personer, eller det forsyner en eller flere sårbare abonnenter.
Ordlyden er verdt å lese nøyaktig. Terskelen er hva anlegget skal dimensjoneres for, ikke hva det faktisk produserer, og den er formulert som minst 10 kubikkmeter, så et system på nøyaktig 10 er innenfor og ikke utenfor. En sårbar abonnent er etter § 3 en abonnent med stor risiko for sykdom eller andre alvorlige konsekvenser hvis leveransen svikter, og et lite anlegg som forsyner et sykehjem er derfor plangodkjenningspliktig uansett volum.
Registreringsplikten betyr bare at systemet står oppført i et register. Den betyr ikke at Mattilsynet er innom og måler, og den sier ingenting om hvor ofte tilsyn faktisk gjennomføres på det enkelte vannverket.
De åpne filene
Datasettene ligger som CSV på data.mattilsynet.no: vannforsyningssystem, vannbehandlingsanlegg, inntakspunkt og tilhørende analysefiler. Ut av dem leses behandlingsmetode, kildetype, som innsjø eller borebrønn i fjell, og hvor stor andel av de analysene Mattilsynet krever som faktisk ble utført de siste fem rapporterte årene.
En felle i filene er verdt å nevne: kommunenummer mangler på rundt 56 prosent av radene i systemfilen, og må hentes fra virksomhetens kommunenummer i stedet. Kobler man rett på det tomme feltet, forsvinner over halvparten av vannverkene stille.
Smilefjes er et annet datasett
Tilsyn med serveringssteder publiseres som en egen fil med karakter fra 0 til 3, der 0 er best, altså motsatt av hva mange antar. Radene har ingen koordinat, bare postnummer, så det eneste ærlige aggregeringsnivået er postnummeret, med siste tilsyn per sted.
Tallet sier noe om hvor mange spisesteder som finnes i postnummeret og hvordan de i snitt kom ut av siste tilsyn. Det er nabolagsinformasjon, ikke en vurdering av et enkelt sted, og et lavt snitt kan skyldes ett dårlig kontrollert kjøkken blant tre.
Klausuleringssoner finnes ikke som åpne data
Mattilsynets offentlige karttjeneste viser inntakspunkter, brønner og drikkevannsinnsjøer, men ingen klausuleringssoner. GeoServeren bak svarer 401 uten innlogging, og søk i Geonorge på klausulering gir ingen nasjonal dekning. Ligger eiendommen i en restriksjonssone rundt en drikkevannskilde, må du finne det i kommunens planbestemmelser, ikke i et nasjonalt kartlag.