Sikttrekanten og de to målene
L1 er siktlengden langs den kryssende veien og følger stoppsikten for fartsgrensen der. Ved 50 km/t er kravet i avkjørsel typisk L1 lik 45 meter, ved 30 km/t rundt 20 meter. L2 er avstanden fra veikanten inn til øyepunktet i avkjørselen, og der er det to størrelser som styrer, ikke én: fartsgrensen på primærvegen og trafikkmengden i selve avkjørselen. Der det er fortau eller gang- og sykkelvei, måles L2 fra kanten av den.
Med under 50 kjøretøy i døgnet i avkjørselen setter vegnormalene L2 til 3 meter ved 30 og 40 km/t, 4 meter ved 50, 60 og 80 km/t og 6 meter ved 90 km/t. Er trafikken i avkjørselen over 50 i døgnet, forskyves hele raden ett trinn opp, til 4, 6 og 8 meter. Det siste tilfellet, 8 meter ved 90 km/t, er det som oftest mangler når kravet gjengis muntlig.
Tallene kommer fra vegnormalene, som Statens vegvesen utgir som kravdokumenter for all offentlig vei, og de justeres når normalen revideres. Kommunene gjentar dem i sine egne vei- og gatenormaler. De bindende verdiene for et konkret kryss står i planbestemmelsene til planen som dekker stedet, og det er dem du må forholde deg til på din egen tomt.
Hva som ikke får stå der
Innenfor frisiktsonen skal det ikke være sikthindringer høyere enn 0,5 meter over primærvegens kjørebanenivå. Datumet er verdt å merke seg: det er nivået på den gjennomgående veien som gjelder, ikke terrenget i hagen din eller nivået på sideveien. Det rammer vegetasjon, gjerder, murer, skilt, containere og snø som brøytes opp. Enkeltstående oppstammede trær kan aksepteres, fordi en smal stamme ikke skjuler et barn eller en syklist på samme måte som en hekk gjør.
Hvor kravet kommer fra
I plankartet vises frisikt som en hensynssone, i praksis sikringssonen med kode H140. Hjemmelen er pbl. § 11-8 bokstav a om sikrings-, støy- og faresoner, videreført i reguleringsplanen. Uavhengig av planen sier pbl. § 29-4 første ledd at kommunen skal påse at veglovas bestemmelser om byggegrense og frisikt blir fulgt når den godkjenner plassering og høyde på et byggverk.
Vedlikeholdet er eierens
Frisiktsonen ligger nesten alltid på privat grunn, og eieren må holde den fri. En hekk som har vokst seg 1,2 meter høy i en frisiktsone er et pålegg som kan komme når som helst, og kommunen kan kreve den klippet for eierens regning. Ved kjøp av en hjørnetomt er dette verdt en titt i plankartet: en frisiktsone kan gjøre at hjørnet av hagen aldri kan brukes til gjerde, bod eller beplantning av noe slag.