Hopp til innhold
Peilar

Vi kjører en åpen testperiode

Alt innhold (bortsett fra dyptgående risikorapport) er tilgjengelig for alle nå. Vi setter pris på tilbakemeldinger, skriv gjerne til oss på hei@peilar.no.

← Hele ordboken
Kjøpsprosessen og jus

Egenerklæringsskjema

Kort forklart

Et skjema der selger opplyser om kjente forhold ved eiendommen. Inngår i salgsoppgaven og danner grunnlag for selgers opplysningsplikt.

Skjemaet er ikke lovpålagt, men det har fått tyngre virkning etter 1. januar 2022. Det teller som et salgsdokument etter § 3-10 fyrste ledd andre punktum, så det kjøperen får lese der, regnes kjøperen for å kjenne til. Samtidig er det selgerens egne ord, og de måles mot § 3-8 om uriktig opplysning.

Hvem som krever skjemaet

Verken avhendingslova eller forskriften fra 8. juni 2021 pålegger selgeren å fylle ut et egenerklæringsskjema. Kravet kommer fra to andre hold: megleren ber om det som del av dokumentasjonen, og forsikringsselskapet krever sitt eget skjema før boligselgerforsikring tegnes.

Skjemaet erstatter ikke opplysningsplikten. Den gjelder etter § 3-7 uansett hva skjemaet spør om, og en selger kan bli ansvarlig for forhold som ikke dekkes av noe spørsmål i det hele tatt.

Virkningen den skjærer begge veier

For kjøperen: det som går tydelig fram av skjemaet, regnes kjøperen for å kjenne til etter § 3-10 fyrste ledd andre punktum. Har selgeren krysset av for tidligere vannlekkasje på loftet, står kjøperen svakt med et krav to år senere som gjelder akkurat den lekkasjen. Hvor langt virkningen rekker, beror på lovens eget vilkår om at forholdet må gå tydelig fram, og på hvor mye avkrysningen faktisk sier. En avkrysning for lekkasje sier ikke nødvendigvis noe om omfanget av råteskaden under.

For selgeren: et galt svar er en uriktig opplysning etter § 3-8 og kan i tillegg gi forsikringsselskapet grunnlag for å avkorte eller nekte dekning. Selgeren står da alene med et krav som kan overstige egenandelen på 10 000 kroner mange ganger.

Spørsmålene folk svarer feil på

De typiske fellene er arbeid utført av ufaglærte, tilbygg eller bruksendring uten godkjenning, tidligere fukt som ble tørket opp og glemt, og nabotvister eller planer i området. Alle fire kategoriene handler om forhold selgeren vet om, men ikke opplever som en feil i dag.

Svaret skal beskrive faktum, ikke selgerens vurdering av hvor alvorlig det var. «Ja, lekkasje i 2017, utbedret av rørlegger» er en opplysning. «Nei, alt er i orden» om det samme forholdet er en uriktig opplysning.

Hva skjemaet aldri fanger opp

Selgeren svarer på det selgeren vet. Kvikkleire under tomten, en aktsomhetssone for flom, radon i grunnen eller en reguleringsendring som er på høring, ligger utenfor det de fleste selgere har kjennskap til. De opplysningene finnes i offentlige registre, og det er kjøperens jobb å hente dem.

Vanlige spørsmål

Kan jeg som selger la være å fylle ut skjemaet?

Formelt ja, siden ingen lov krever det. I praksis blir det vanskelig: megleren ber om det, og uten et utfylt skjema får du normalt ikke tegnet boligselgerforsikring. Du beholder uansett opplysningsplikten etter avhendingslova § 3-7, og uten skriftlig dokumentasjon blir det din oppgave å bevise hva du faktisk opplyste om.

Er skjemaet en garanti for at boligen er feilfri?

Nei. Det er en oversikt over det selgeren kjenner til, avgitt på selgerens ansvar. En bolig fra 1978 med blanke svar i hele skjemaet betyr at selgeren ikke kjenner til problemer, ikke at bygget er uten avvik. Tilstandsrapporten og dine egne undersøkelser dekker det skjemaet ikke sier noe om.

Kilder
Relaterte begreper
OpplysningspliktEierskifteforsikring (boligselgerforsikring)TilstandsrapportSalgsoppgave

Se hva registrene sier om tomten

Søk opp adressen og få naturfare og grunnforhold som selgeren sjelden kjenner til selv.

Lim inn en Finn.no-lenke for å gå rett til analysen

Les hele guiden →