Regelverket, ikke saksbehandlingen
DIBK forvalter byggteknisk forskrift, TEK17, gitt som FOR-2017-06-19-840, og byggesaksforskriften SAK10. Kapittel 7 i TEK17 setter kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger: § 7-2 om flom og stormflo og § 7-3 om skred, begge med sikkerhetsklasser knyttet til hvor sjelden hendelsen skal være. Direktoratet driver også ordningen med sentral godkjenning av foretak.
Selve byggesaken er kommunens. Skal du klage på et vedtak, går klagen til kommunen og videre til statsforvalteren, ikke til DIBK.
Nasjonal arealplanbase
DIBK har overtatt distribusjonen av Nasjonal arealplanbase fra Kartverket. NAP samler plandata fra kommunale planregistre, og dekker i prinsippet alle kommuner, også de som ikke publiserer noe selv.
Peilar bruker den åpne WMS-en med GetFeatureInfo etter WMS 1.3.0 som etterfylling. Rundt 98 kommuner er allerede dekket av åpne ArcGIS- eller GeoServer-tjenester for reguleringsplan og rundt 65 av kommuneplantjenester, mens en hale på omtrent 235 kommuner ikke har noen åpen egen kilde. Det er den halen NAP fyller.
Det som ligger bak innlogging
DIBKs OGC API Features for reguleringsplaner svarer HTTP 401 og krever medlemskap i Norge digitalt. Geonorge-WFS-en for reguleringsplan svarer UKJENT APPLIKASJON, og katalogen merker datasettet som begrenset. Det er verdt å vite når noen påstår at norske plandata er fritt tilgjengelige: en stor del av dem er det ikke.
For en privatperson betyr det at kommunens egen planinnsynsløsning ofte er den eneste åpne veien til hele planen, og at kvaliteten på den varierer fra kommune til kommune.
Hva et punktoppslag ikke gir
Et oppslag i NAP gir arealformålet der punktet ligger. Det gir ikke planbestemmelsene, ikke plankartet i full oppløsning, ikke rekkefølgekrav, ikke hensynssoner i sin helhet og ikke plandokumentene. Skal du vite hva som faktisk er lov å bygge, må du hente planen og bestemmelsene fra kommunens planregister.