Atten registre, og fire av dem møter en boligkjøper
Brønnøysundregistrene har vært egen statlig forvaltningsetat siden 1988 og driver 18 statlige elektroniske registre. Enhetsregisteret tildelte de første nisifrede organisasjonsnumrene 1. mars 1995 og er nøkkelen inn i de øvrige. Foretaksregisteret holder selve foretaksopplysningene, Løsøreregisteret pant i det som ikke er fast eiendom, og Konkursregisteret bo under behandling.
Grunnboken ligger ikke her
Heftelser, pant og servitutter på en eiendom tinglyses i grunnboken, som Kartverket fører. Løsøreregisteret dekker pant i kjøretøy, driftstilbehør, varelager og lignende. Blander man de to, leter man etter heftelsen i feil register og konkluderer med at den ikke finnes.
Slik brukes Enhetsregisteret på en adresse
Uttrekket hentes fra det åpne API-et på data.brreg.no, uten nøkkel, gruppert per postnummer for å holde antall kall nede. Næringskodene brukes til å skille ut tung industri: 05 til 09 for bergverk og utvinning, 17 for papirindustri, 19 for raffinering, 20 for kjemisk industri, 22 for gummi og plast, 23 for sement, glass og betong, og 24 for metallverk.
Ut av det kommer antall foretak i postnummeret, hvilke næringer som dominerer, og et flagg for om noen av dem hører til de tunge kategoriene.
Hvorfor listen måtte kortes ned
Første versjon tok med hele spennet 05 til 39, altså all industri, og flagget 89 prosent av norske adresser som industrinære. Bakerier, trykkerier og systuer havnet i samme sekk som smelteverk. En kategori som treffer ni av ti adresser sier ingenting, og listen ble derfor snevret inn til det en nabo faktisk merker: støy, lukt, utslipp og tungtransport.
En annen begrensning står igjen uansett hvor god kodelisten er. En registrert forretningsadresse er der papirene ligger, ikke nødvendigvis der virksomheten foregår. Holdingselskaper og enkeltpersonforetak registrert på eierens hjemmeadresse er svært vanlige, og de driver ingenting på stedet.