Et ord uten fasit
Ulike takstforetak legger ulikt innhold i navnet, og noen bruker boligsjekk eller vedlikeholdsrapport om det samme. Fellestrekket er at befaringen er visuell og kortere, at det normalt ikke tas hull i våtrom, at arealet ikke måles opp etter NS 3940:2023, og at det ikke settes tilstandsgrader etter § 2-23.
Fordi begrepet ikke er beskyttet, er det bestillingen som avgjør hva du får. Be om en skriftlig beskrivelse av hva som skal undersøkes før du bestiller, og sammenlign den med listen fra § 2-1 til § 2-23 hvis boligen skal selges i overskuelig framtid.
Når den er nyttig
Som eier uten salgsplaner er en enklere gjennomgang ofte den riktige investeringen. Du får en prioritert liste over hva som bør gjøres først, og et grunnlag for å planlegge vedlikehold over noen år. Det er også en fornuftig start før en større oppussing, når spørsmålet er hva som ligger bak overflatene før du river.
En slik kontroll fanger typisk opp det samme som ligger bak mange TG2: drenering som nærmer seg slutten av forventet levetid, et bad der halve brukstiden er brukt opp, manglende samsvarserklæring på elektrisk arbeid, eller en krypkjeller ingen har åpnet på tjue år.
Når den ikke holder
Skal boligen selges til en forbruker, er en boligkontroll feil verktøy. Fra 1. januar 2022 kan boligen ikke selges «som han er», og kjøperen bærer bare tap opp til 10 000 kroner selv etter avhendingslova § 3-1. Alt som ikke er opplyst, ligger hos selgeren.
Prisforskjellen er dessuten mindre enn mange tror. En full tilstandsrapport ligger typisk fra rundt 8 000 kroner for en liten leilighet til 20 000 eller 25 000 kroner for en stor enebolig, og det ble laget rundt 107 000 slike rapporter i 2022. Å spare noen tusen på en enklere befaring er sjelden god økonomi når risikoen ellers flyttes over på deg.