Hva plattformen er
BarentsWatch ble etablert i 2012 som del av nordområdesatsingen, og skulle gjøre offentlige havdata brukbare uten å flytte ansvaret bort fra etatene som eier dem. Tjenestene spenner fra sanntids skipstrafikk til seilingsinformasjon i Arktis. Dataene kommer fra etatene bak, ikke fra BarentsWatch selv.
Felles for tjenestene er at de kombinerer data som allerede finnes hos en etat, og at ansvaret for innholdet blir liggende der. Det betyr også at et avvik du finner i en BarentsWatch-tjeneste må rettes hos produsenten, ikke hos plattformen.
Bølgevarselet, og hva det er laget for
Varselet er utviklet sammen med Meteorologisk institutt og viser detaljert bølgehøyde langs værutsatte farleder. Målgruppen er fartøy som skal krysse en åpen strekning. Peilar leser to verdier fra kartlaget: varselklasse og maksimal signifikant bølgehøyde for området adressen ligger i.
Dette er en prognose, ikke en statistikk. Verdien beskriver et varsel for et tidsrom, ikke et dimensjonerende nivå med gjentaksintervall. Bruker du den som mål på hvor utsatt en strandeiendom er over tid, leser du et værvarsel som om det var et faresonekart, og de to svarer på helt ulike spørsmål.
Innlandsadresser får ingen verdi
Kartlaget dekker sjø. Ligger adressen i innlandet, finnes det ingen flate som inneholder punktet, og feltene står tomme. Tomt felt betyr her at spørsmålet ikke gjelder adressen, ikke at bølgehøyden er lav. Det er en viktig forskjell når du sammenligner to eiendommer i en rapport.
Hva du bør bruke for kystrisiko i stedet
Skal du vurdere om sjøen når opp til en eiendom, er stormflo og havnivåstigning riktig spor. Kravene der henger på sikkerhetsklassene i TEK17 § 7-2, med gjentaksintervall på 20, 200 og 1000 år, og på Kartverkets vannstandsdata. Bølgevarselet er et supplement til den vurderingen, aldri en erstatning for den.