En bolig fra 1970 har normalt 10 cm glassvatt i ytterveggen og enkle vindusrammer. En bolig bygd etter TEK17 har minst 25 cm isolasjon og trelags vinduer med U-verdi under 0,8 W/m²K. Varmetapet er ikke dobbelt så stort. Det er tre til fire ganger så stort. Den faktiske kostnadsforskjellen over ett år kan ligge på 20 000-40 000 kroner for en normal enebolig, avhengig av klimasone og varmekilde.
| Gammel bolig (1970) | TEK17-bolig (2017+) | |
|---|---|---|
| Isolasjon yttervegg | 10 cm glassvatt | 25+ cm mineralull |
| Vindu U-verdi | ~2,8 W/m²K | ≤0,8 W/m²K |
| Energibehov | ~300 kWh/m²/år | ~80 kWh/m²/år |
| Oppvarmingskostnad* | ~63 000 kr/år | ~17 000 kr/år |
*120 m², 1,75 kr/kWh
Kuldebroer: der varmen forsvinner
En kuldebro er et konstruksjonsdetalj der varmeledende materialer bryter isoleringen og danner en direkte varmevei fra inne til ute. Typiske steder: stålbjelker som stikker ut av fasaden, unbehandlede betongbalkongplater, vinduskarmer uten kantdemping og fundamentet der gulvdekke møter grunnmur. Kuldebroer er ikke synlige for det blotte øye. En termografi (infrarød fotografering) av fasaden i kaldt vær avslører dem. Et termograferingsoppdrag koster 3 000-8 000 kroner og kan identifisere nøyaktig hvor varmen forsvinner.
Hva etterisolering koster
Utvendig etterisolering av fasade (100 mm EPS pluss ny kledning) koster typisk 1 500-2 500 kroner per m² fasade inkludert arbeid. For en enebolig på 150 m² gulvareal med 200 m² fasade er det 300 000-500 000 kroner. Innvendig etterisolering er billigere men spiser gulvareal. Å etterisolere loft koster 200-400 kroner per m² og er det kostnadseffektive stedet å starte. Loftet mister minst varme om vinteren og holder varmen best om sommeren.
Vinduer og U-verdier
Eldre tovinnduet glass har U-verdi rundt 2,8 W/m²K. Et moderne trelags vindu med argongass har U-verdi på 0,7-0,9 W/m²K. Å bytte alle vinduer i en bolig på 150 m² med 20-25 vinduer koster typisk 150 000-350 000 kroner inkludert montering. Enova gir tilskudd til vindusbytte i visse kombinasjoner med andre energitiltak. Sjekk Enovas støttekalkulator. Vindusbytte alene har sjelden under 20 års nedbetalingstid rent regnskapsmessig, men det gir bedre komfort og reduserer kondensproblemer ved kalde vegger.
Beregn ditt energipotensial
Energiattestens tall gir deg utgangspunktet. En bolig med G-karakter og energibehov på 350 kWh/m²/år bruker på 120 m² rundt 42 000 kWh per år. Med en strømpris på 1,50 kr/kWh er det 63 000 kroner. En A-merket bolig av samme størrelse bruker kanskje 80 kWh/m²/år, altså 9 600 kWh og 14 400 kroner. Forskjellen er 48 600 kroner per år. Over en 20-årsperiode er det nær en million kroner. Det er et tall du kan ta med inn i prisforhandlingen.
Kilder
- TEK17 § 14 — Energi
- NS 3700:2023 — Kriterier for passivhus
- Enova — Støttekalkulator og tilskudd (enova.no)
- SINTEF Byggforsk — Kuldebroer (byggforskserien.no)
- NVE — Energibruk i bygg (nve.no)