Hva etaten dekker
USGS ble opprettet i 1879 og er USAs fagetat for geologi, hydrologi og naturfare. Gjennom National Earthquake Information Center drifter den ANSS-katalogen ComCat, med informasjon om rundt tre millioner jordskjelv, og et åpent FDSN-API som svarer uten nøkkel.
Katalogen er satt sammen av bidrag fra mange nasjonale nettverk i tillegg til USGS' egne løsninger. Den har en gjennomgående magnitudeskala og oppgir dyp, noe som gjør den brukbar til å sammenligne hendelser på tvers av land og tiår.
Slik brukes den i rapporten
For hver adresse spørres katalogen om hendelser innenfor 50 kilometer, fra 1. januar 2000 og framover, med minste magnitude 1 og opptil 200 treff. Svaret slås sammen med EMSC, og hendelser som ligger nærmere hverandre enn 5 kilometer og 60 sekunder regnes som samme skjelv.
Ut av dette kommer antall registrerte skjelv innenfor 50 kilometer, sterkeste magnitude, hvor og når den ble målt, og en grov soneinndeling. Sonen settes til «Svært lav» når det ikke finnes registreringer i det hele tatt.
Hvorfor kilden er tynn i Norge
USGS skriver selv at ComCat er rimelig komplett globalt først over magnitude 4,5. Til sammenligning er det sterkeste kjente skjelvet i Norge Lurøyskjelvet i 1819, anslått til rundt 5,8, og Oslofjordskjelvet i 1904 til rundt 5,4. Det aller meste som registreres her, ligger langt under.
Det som faktisk fyller kolonnene for norske adresser, er det nasjonale seismiske nettverket NNSN ved Universitetet i Bergen, som registrerer ned til magnitude 1,5. USGS er med for å fange opp det som er stort nok til å nå en global katalog, og for å ha en kilde igjen når europeiske tjenester er nede.
Hva et skjelvtall ikke sier
Antall registrerte skjelv innenfor 50 kilometer måler hvor mye instrumentene har fanget opp, ikke hva bygningen din må tåle. Et skjelv på magnitude 2 førti kilometer unna merkes ikke inne i et hus. Dimensjoneringskravet for norske bygg står i det nasjonale tillegget til Eurokode 8, ikke i en hendelsesliste.