Hvem driver nettet
Nettverket drives av Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen, med NORSAR som partner, og har FDSN-nettverkskoden NS. Det består i dag av over 40 stasjoner fordelt på fastlandet og de arktiske øyene Svalbard, Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen. Jordskjelvstasjonen i Bergen har over 125 års sammenhengende historie.
Katalogen og hvordan den spørres
Katalogen inneholder historiske hendelser tilbake til 1060 og instrumentelle registreringer fra rundt 1970. Peilar henter hele katalogen fra FDSN-tjenesten med nedre magnitude 1,5 fra 1. januar 1970, innenfor 57 til 83 grader nord og 10 grader vest til 35 grader øst. Peilar dekker likevel bare fastlands-Norge, og adresser på Svalbard er ikke med i tjenesten.
Hendelsene stages i databasen, og største magnitude og antall innenfor 50 kilometer beregnes i én operasjon per adresse med avstand målt på ellipsoiden, ikke i grader.
Deteksjonen avhenger av stasjonene
Et skjelv på magnitude 2 i indre Finnmark i 1975 kan mangle i katalogen fordi ingen stasjon sto nær nok til å registrere det. Fullstendigheten øker med tiden og med stasjonstettheten, og et område med mange registrerte småskjelv kan derfor delvis speile hvor instrumentene står, ikke bare hvor det rister.
Sammenligner du to landsdeler på antall hendelser, sammenligner du derfor delvis to måleoppsett. Nordsjøen og kysten av Vestlandet er de mest aktive områdene i Norge, men de er også blant de best instrumenterte.
Hva tallene ikke er
Antall hendelser innenfor 50 kilometer er ikke en sannsynlighet og ikke en fareverdi. Det største kjente skjelvet i Oslofjordområdet i historisk tid inntraff 23. oktober 1904 og er beregnet til magnitude 5,4, og det er fortsatt referansen for hva som er mulig i den delen av landet. For prosjektering brukes Eurokode 8, NS-EN 1998-1, med det norske nasjonale tillegget.