Når snøskred løsner
Store snøskred krever som regel 0,5 til 1 meter nysnø i løpet av to til tre døgn kombinert med sterk vind. Fjellsider som ligger i le for de vanligste nedbørførende vindretningene er mest utsatt, og skred går oftest i skar, bekkedaler og forsenkninger der snøen samler seg. Markert temperaturstigning kan også utløse skred.
Sørpeskred er en egen type der snøen er så vannmettet at den blir flytende. Den følger bekkedrag, myrområder og slake forsenkninger, kan nå langt selv i slakt terreng, og er vanskelig å forutsi. Sørpeskred utløses sjelden i skogkledd terreng.
Skog demper, hogst fjerner dempingen
Tett skog i en fjellside hindrer utløsning av snøskred, forutsatt at trærne er høye nok til å ikke snø ned. Faresonekartleggerne legger skogforholdene på befaringstidspunktet til grunn, og angir i kartvedleggene hvilken skog som har betydning. Hogst av slik skog kan gjøre faresonene ugyldige og utvide dem.
Slik varsles snøskredfare
NVE varsler regionalt for 24 faste regioner, 12 i Nord-Norge, 11 i Sør-Norge og én på Svalbard. Varslene publiseres på varsom.no hver dag gjennom vinterhalvåret. For resten av landet, altså utenfor de faste varslingsregionene, sendes det ut varsel bare når det ventes faregrad 4 eller 5.
Faregraden følger den europeiske skalaen fra 1 til 5 og bygger på hvor lett skred kan løses ut, hvor utbredt terrenget er og hvor store skredene ventes å bli. Skredstørrelsen graderes separat fra 1 til 5, og de fleste dødsulykkene skjer i middels store skred av størrelse 2.
Snøskred mot jordskred
De to forveksles fordi begge går i bratt terreng, men sesongen og utløseren er ulik. Snøskred er en vintersak og styres av snødekkets oppbygging og av vind. Jordskred går året rundt der det ligger løsmasser, og utløses av vann: intens eller langvarig nedbør, eller snøsmelting kombinert med regn.