Datakilder og etater

OpenStreetMap (OSM)

Kort forklart

Åpent, brukerredigert kartverk med global dekning. Brukes for punkter av interesse som sykehus, skoler, drivstoffstasjoner og andre kartlagte objekter som ikke finnes i offentlige norske registre.

Dette er den ene kilden i kategorien uten en etat bak seg. OpenStreetMap er kartlagt av frivillige, lisensiert under Open Database License, og har verken leveransefrist eller plikt til å rette feil. Til gjengjeld inneholder det tusenvis av ting ingen norsk offentlig etat fører register over.

Hvorfor en dugnadskilde i det hele tatt

Norske registre er sterke på det det offentlige har ansvar for: eiendom, vei, skole, brannstasjon, verneområde. De er tynne eller helt tomme på hverdagsting. Dagligvarebutikken, kafeen, treningssenteret, lekeplassen, hundeparken og bensinstasjonen finnes ikke i noe nasjonalt register, men de finnes i OpenStreetMap.

For et nabolagsbilde er det nettopp de tingene folk spør om. Avstand til nærmeste matbutikk er en mer konkret opplysning for en boligkjøper enn avstand til nærmeste kommunale forvaltningsgrense, og den finnes ingen andre steder i åpen form.

Datagrunnlaget i Norge

Kartet i Norge er delvis bygget på offentlige data. Kartverket bekreftet i 2014 at frie datasett kan brukes i OpenStreetMap, og bekreftelsen ble fornyet i 2021 med henvisning til forskjellene mellom CC-BY 4.0 og ODbL. Veinettet er i stor grad importert fra Elveg, som igjen kommer fra Nasjonal vegdatabank, og deler av kartet i tynt befolkede strøk er synkronisert mot kartserien N50.

Resten er kartlagt for hånd. Uttrekk for Norge distribueres blant annet av Geofabrik som en daglig oppdatert fil, og det er den ferskheten som gjør kilden brukbar: en butikk som åpnet forrige måned kan allerede være på plass, lenge før noe offentlig register kjenner den.

Lisensen

Innholdet er lisensiert under Open Database License 1.0. Det er en del-på-samme-vilkår-lisens: kartet kan brukes fritt, også kommersielt, men bruken skal krediteres, og en avledet database skal deles på samme vilkår. Mekanikken er en annen enn i CC-BY, og forskjellen må håndteres bevisst når offentlige data blandes inn.

Hvor det svikter

Fullstendigheten følger dugnaden. Et bysentrum med aktive kartleggere kan være bedre enn noe offentlig kart, mens en spredtbygd kommune uten frivillige kan mangle det meste. Fravær av et objekt betyr at ingen har kartlagt det, ikke at det ikke finnes.

Ferskheten varierer på samme måte. Åpningstider, navn og eierskifter blir liggende igjen når butikken skifter hånd. Det finnes heller ingen serviceavtale: ser du en feil, er den eneste kanalen å rette den selv eller be en frivillig gjøre det. I en byggesak eller en tvist har kartet ingen dokumentasjonsverdi.

Vanlige spørsmål

Kan jeg stole på avstandene fra OpenStreetMap?

På at objektet ligger der det er tegnet, som regel ja, geometrien er ofte god og delvis hentet fra offentlige kilder. På at objektet fortsatt finnes og heter det samme, mer usikkert. Bruk tallene som en beskrivelse av nabolaget, ikke som en garanti for at butikken er åpen når du kommer dit.

Hvorfor bruke et dugnadskart når Kartverket finnes?

Fordi de dekker ulike ting. Kartverket fører eiendom, adresser, terreng og stedsnavn, med myndighet bak. Ingen norsk etat fører register over kafeer, lekeplasser, treningssentre eller sykkelparkering. Det gjør OpenStreetMap, og for et nabolagsbilde er det nettopp de opplysningene som mangler ellers.

Kilder

Relaterte begreper

Kartverket→NVDB (Nasjonal vegdatabank)→Datakilde→

Se hvilke etater som har data om adressen

Søk opp en adresse, så samler vi det de offentlige registrene har registrert for akkurat det punktet.

Lim inn en Finn.no-lenke for å gå rett til analysen