Datakilder og etater

Nasjonalbiblioteket

Kort forklart

Statens bibliotek for bevaring av norsk skriftkultur. Kilde for historiske kart og digitaliserte avisartikler om flomhendelser.

Et digitalisert avisarkiv er ikke et fareregister, men det er ofte den eneste kilden til hva som faktisk skjedde på et sted før myndighetene begynte å kartlegge. Peilar teller treff per kommune, ikke per adresse, og tallene sier like mye om hvor stor kommunen er som om hvor utsatt den har vært.

Hva biblioteket forvalter

Pliktavleveringen pålegger alle som utgir noe i Norge å levere det til Nasjonalbiblioteket. Samlingen bevares i fjellanlegget i Mo i Rana, som også står for digitaliseringen, mens formidlingen skjer fra Oslo og på nb.no.

Avissamlingen digitaliseres i sin helhet. Over 500 000 aviser er åpent tilgjengelige på nett, og til sammen kan 1 334 000 aviser søkes i. Utgaver eldre enn 2005 er fritt lesbare for alle, nyere årganger vises med begrensninger. Kartsamlingen rommer byplaner, amtskart og topografiske serier tilbake til 1700-tallet.

Hva Peilar henter herfra

Gjennom det åpne katalog-APIet telles antall digitaliserte avisoppslag som treffer «flom» sammen med kommunenavnet, tilsvarende for «skred», og antall digitaliserte kart som refererer til kommunen. Tre tall per kommune, ingen per adresse.

Størrelsesordenen sier alt om hvordan tallene skal leses. «Flom» sammen med Oslo gir rundt 358 000 treff, sammen med Enebakk rundt 29 000. Det er kommunens samlede mediemengde gjennom to hundre år som dominerer, så tallene er bare meningsfulle når kommuner av lignende størrelse sammenlignes.

Hvor kilden stopper

Et avisoppslag er ikke en hendelse på tomten din. Søket treffer alt fra en flom i nabokommunen til en notis om flom i utlandet trykt i lokalavisen. Ingen av treffene er stedfestet til et punkt, og ingen av dem er kvalitetssikret som en hendelsesregistrering.

Digitaliseringen følger også opphavsretten, så de siste tiårene er svakere dekket enn 1800-tallet. For hendelser etter 2005 er NVEs hendelsesbaser og forsikringsstatistikken langt bedre. Historiske kart er heller ikke georefererte farekart: de viser gamle strandlinjer, elveløp og bebyggelse, og må leses av noen som kan lese dem.

Når det gamle papiret slår alt annet

Det finnes én situasjon der arkivet er uslåelig: når du vil vite om det har stått vann i kjelleren før noen laget et kart over det. Systematisk kartlegging av flom og skred i Norge er i hovedsak arbeid fra 1990-tallet og framover, og alt som er eldre finnes bare i aviser, kirkebøker og gamle kart.

Vanlige spørsmål

Kan gamle avisoppslag fortelle om det har vært flom på min adresse?

Ikke direkte. Søket teller digitaliserte avisoppslag per kommune, ikke hendelser per adresse, og et treff kan like gjerne handle om nabobygda. Skal du finne hendelser nær et punkt, er NVEs hendelsesbaser og kommunens eget arkiv riktig sted å begynne. Avisarkivet er nyttig for tiden før den moderne kartleggingen.

Hvorfor er avistallene så mye høyere for store kommuner?

Fordi tallet måler hvor mye avis som er utgitt og digitalisert, ikke hvor mye som har skjedd. «Flom» sammen med Oslo gir rundt 358 000 treff og sammen med Enebakk rundt 29 000, uten at Oslo har hatt tilsvarende flere flommer. Tallene er bare brukbare til å sammenligne kommuner av lignende størrelse.

Kilder

Relaterte begreper

NRK og norske nyhetsmedier→GDELT Project→Kartverket→

Se hvilke etater som har data om adressen

Søk opp en adresse, så samler vi det de offentlige registrene har registrert for akkurat det punktet.

Lim inn en Finn.no-lenke for å gå rett til analysen