Hopp til innhold
Peilar

Vi kjører en åpen testperiode

Alt innhold (bortsett fra dyptgående risikorapport) er tilgjengelig for alle nå. Vi setter pris på tilbakemeldinger, skriv gjerne til oss på hei@peilar.no.

← Hele ordboken
Plan og regulering

Konsekvensutredning

Kort forklart

En utredning av virkningene et større tiltak eller en plan kan ha for miljø og samfunn, påkrevd for planer med vesentlig virkning.

Kravet følger av pbl. § 4-2 andre ledd og forskrift om konsekvensutredninger fra 21. juni 2017. Skillet som avgjør alt er vedlegg I mot vedlegg II: står tiltaket i vedlegg I skal det alltid utredes, står det i vedlegg II må kommunen først vurdere om det kan få vesentlige virkninger.

Når en utredning er påkrevd

Pbl. § 4-2 andre ledd sier at for regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger. Detaljene ligger i forskrift om konsekvensutredninger, som trådte i kraft 1. juli 2017.

Forskriften har to spor. Paragraf 6 lister planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding. Paragraf 8 lister dem som skal utredes bare hvis de kan få vesentlige virkninger, vurdert mot kriteriene i § 10.

Vedlegg I mot vedlegg II

Vedlegg I er listen over tiltak som alltid utløser utredning. Der finner du blant annet punkt 24, næringsbygg og bygg for offentlig eller privat tjenesteyting med et bruksareal på mer enn 15 000 kvadratmeter, og punkt 25, nye bolig- og fritidsboligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan.

Vedlegg II er lengre og løsere, og dekker mindre infrastruktur, industri, landbrukstiltak og turisme. For disse må ansvarlig myndighet gjøre en konkret vurdering. Utfallet avhenger av hvor tiltaket ligger like mye som av hva det er.

Kriteriene som avgjør vedlegg II-sakene

Paragraf 10 i forskriften peker på tre sett forhold. Egenskaper ved planen eller tiltaket, som størrelse, ressursbruk, avfall og ulykkesrisiko. Lokaliseringen, altså om tiltaket berører verneområder, truede arter, kulturminner, forurenset grunn eller områder med helsemessig belastning. Og egenskapene ved virkningene: intensitet, sannsynlighet, varighet, reversibilitet og om de går over landegrenser.

Hva utredningen er verdt for en kjøper

En konsekvensutredning er offentlig, og den er ofte det mest detaljerte dokumentet som finnes om naturfare, støy, forurensning og trafikk i et område. Er nabotomten under regulering, ligger utredningen i saksmappen og forteller deg hva utbyggeren selv har målt. Planlegging skal etter pbl. § 3-1 bokstav g ta klimahensyn og tilpasning til forventede klimaendringer, og etter bokstav h fremme samfunnssikkerhet, så temaene skal være dekket.

Vanlige spørsmål

Må det lages konsekvensutredning for et vanlig boligfelt?

Det kommer an på om feltet er i samsvar med overordnet plan. Nye bolig- og fritidsboligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan står i vedlegg I punkt 25 til KU-forskriften og skal alltid utredes med planprogram. Er utbyggingen derimot allerede avklart i kommuneplanens arealdel, er kravet gjerne oppfylt gjennom utredningen som ble gjort til arealdelen.

Hvem betaler for konsekvensutredningen?

Forslagsstilleren, altså den som fremmer planen eller søker om tiltaket. For en privat detaljregulering betyr det utbyggeren. Ansvarlig myndighet, som regel kommunen, fastsetter planprogrammet og tar stilling til om utredningen er god nok før planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn.

Kilder
Relaterte begreper
ReguleringsplanDetaljreguleringInnsigelseKlimatilpasning

Sjekk hva kommunen har vedtatt for området

Søk opp en adresse og se arealformål, gjeldende plan og planforslag som er under arbeid.

Lim inn en Finn.no-lenke for å gå rett til analysen