Hopp til innhold
Peilar

Vi kjører en åpen testperiode

Alt innhold (bortsett fra dyptgående risikorapport) er tilgjengelig for alle nå. Vi setter pris på tilbakemeldinger, skriv gjerne til oss på hei@peilar.no.

← Hele ordboken
Datakilder og etater

GBIF (Global Biodiversity Information Facility)

Kort forklart

Internasjonalt nettverk for artsobservasjoner. Kilde for forekomster av sopp, brukt som indikator på skogens tilstand.

Observasjonsdata er ikke kartlegging. Et funn i GBIF betyr at noen var der, kjente igjen arten og registrerte den. Der ingen går, finnes ingen funn, og fravær av registreringer betyr aldri fravær av arter. Det er det viktigste forbeholdet når soppfunn brukes som indikator på skogens tilstand.

Nettverket og datamengden

GBIF ble etablert i 2001 gjennom en mellomstatlig avtale, med sekretariat i København. Nettverket indekserer i dag i størrelsesorden tre milliarder artsforekomster, levert av museer, forskningsprosjekter, offentlige overvåkingsprogrammer og frivillige. Den norske noden ligger ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Mye av det norske materialet kommer opprinnelig fra Artsdatabanken og Artsobservasjoner. GBIF er derfor i praksis en internasjonal samlekanal for data som også finnes nasjonalt, med den fordelen at formatet er likt over landegrensene.

Soppfunn som skogsignal

Peilar bruker forekomster av sopp og regner ut tre tall per adresse: avstanden i meter til nærmeste registrerte soppfunn innenfor 25 kilometer, antall funn innenfor 10 kilometer, og antall ulike arter innenfor de samme 10 kilometerne.

Antall arter er det mest interessante av de tre. Mange ulike arter på et begrenset areal peker mot gammel, variert skog med død ved, som er det motsatte av en ung granplanting. Beregningen bruker eksakt avstand og ikke en rutenettilnærming, så et funn 10,2 kilometer unna faller utenfor.

Skjevheten du må regne med

Observasjonene følger folk. Rundt hytteområder, langs merkede stier, nær universitetsbyer og i kommuner med aktive soppforeninger er tettheten mange ganger høyere enn i tilsvarende skog uten besøk. Tallet måler observatørinnsats like mye som natur.

Presisjonen varierer også. Noen funn har GPS-koordinat på metervis, andre er stedfestet til et gårdsnavn eller en kommune. Datoene spenner over mer enn 100 år, og en registrering fra 1950 sier lite om skogen som står der nå.

Hva funnene ikke er

Et soppfunn er ingen vernestatus og gir hverken rettigheter eller begrensninger. Verneområder ligger i Miljødirektoratets Naturbase, rødlistede arter og forvaltningen av dem hos Artsdatabanken, og skogens produksjonsdata hos NIBIO.

Et registrert funn er heller ingen invitasjon til å plukke. Allemannsretten gjelder i utmark, ikke i hage eller innmark, og et funn kan like gjerne ligge på privat eiendom eller inne i et verneområde med ferdselsrestriksjoner.

Vanlige spørsmål

Betyr mange soppfunn i nærheten at det er god soppskog her?

Det peker i den retningen, særlig når det er mange ulike arter og ikke bare mange funn. Men tettheten følger også hvor folk går, så et område nær en populær sti får flere registreringer enn like god skog uten besøk. Bruk tallet som en pekepinn, ikke som en kartlegging.

Er fravær av soppfunn et tegn på dårlig natur?

Nei. Fravær av registreringer betyr først og fremst at ingen har registrert noe der. Store deler av norsk skog har aldri hatt en systematisk soppkartlegging, og GBIF er bygget på det folk og institusjoner har sendt inn. Et nullsvar er mangel på data, ikke mangel på arter.

Kilder
Relaterte begreper
ArtsdatabankenMiljødirektoratetNIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi)

Se hvilke etater som har data om adressen

Søk opp en adresse, så samler vi det de offentlige registrene har registrert for akkurat det punktet.

Lim inn en Finn.no-lenke for å gå rett til analysen