Hva Digdir er
Digitaliseringsdirektoratet ble opprettet 1. januar 2020, ved å slå sammen Altinn, deler av informasjonsforvaltningsmiljøet i Brønnøysundregistrene og deler av tidligere Difi. Rundt 450 ansatte er fordelt på Brønnøysund, Leikanger og Oslo, og etaten ligger under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
eInnsyn, og hvor langt den rekker
eInnsyn samler offentlig journal og møtekalendere fra statlige og kommunale virksomheter på ett sted. Registeret over virksomheter i tjenesten teller nærmere 2400 enheter, men statlige organer dominerer. For kommunale byggesaker er dekningen tynn: bare et fåtall kommuner publiserer journalen sin der, og resten ligger i kommunens eget fagsystem.
Tjenesten viser dessuten metadata, ikke dokumenter. Du finner tittelen på en journalpost, dato og hvem den er sendt til, og må ofte be om selve dokumentet i etterkant.
Møtekalenderen er ofte den mest nyttige delen for en eiendom. Et planforslag som skal opp i et utvalg dukker opp i sakslisten før det blir fattet vedtak, og der ligger saksframlegget som forteller hva administrasjonen innstiller på.
Fellen i det åpne grensesnittet
Filteret går på administrativ enhet. Bruker du et parameter som ser riktig ut, men ikke er det, blir filteret ignorert uten feilmelding, og du får ufiltrerte treff tilbake. Resultatet ser ut som data for kommunen du spurte om, og er det ikke. Feilen gir seg ikke til kjenne før noen sammenligner to kommuner og finner identiske lister.
Hvorfor pålogging dukker opp overalt
Digdir eier ID-porten, og mange offentlige datatjenester bygger på den. Det er praktisk for saker som gjelder deg selv, og et hinder når du bare vil laste ned et datasett. Flere registre som formelt er åpne, krever i praksis enten innlogging eller en avtale i Norge digitalt før du får tak i dataene.