Foretaket
Bane NOR SF ble opprettet i 2017 som etterfølger til Jernbaneverket, som del av jernbanereformen. Det er et statsforetak eid av staten ved Samferdselsdepartementet, og forvalter 4 219 kilometer jernbanespor og 337 stasjoner. Foretaket eier sporet, signalanleggene og store deler av eiendommen langs linjen.
Støysonedatasettet
Støysoner for Bane NORs jernbanenett følger retningslinje T-1442. Gul sone er beregnet til Lden over 58 dB og rød sone til Lden over 68 dB, altså tre desibel høyere terskler enn for veitrafikk. Datasettet inneholder om lag 7 300 soner fordelt på 18 navngitte baner og 119 kommuner.
Beregningen er gjort etter metoden Nord96 i programmet CadnaA, med 2016 som beregningsår, og datafangsten i datasettet ligger mellom 2017 og 2020. Det er verdt å vite når man vurderer en strekning som har fått flere avganger eller tyngre godstog siden den gang.
Avstand til spor er mer enn støy
Vibrasjoner og strukturlyd forplanter seg gjennom grunnen og oppleves ofte som mer plagsomt enn selve lyden, særlig på bløt grunn og i eldre trehus med lette gulvkonstruksjoner. Disse forholdene er ikke en del av støysonen i det hele tatt, de vurderes etter egne grenseverdier for vibrasjoner i bygg.
Hva datasettet ikke dekker
Bare Bane NORs eget nett er med. Trikk og T-bane i Oslo, som driftes av Sporveien, ligger utenfor, og det samme gjør private industrispor og havnespor. Godsterminaler har dessuten skiftevirksomhet om natten som ikke nødvendigvis slår ut i et døgnmiddel som Lden.
Sonene er beregnet ved en gitt høyde og med det terrenget og de skjermene som var registrert. En støyskjerm satt opp etter beregningsåret er ikke reflektert, og heller ikke en ny bygning som skjermer. En adresse rett utenfor gul sone kan derfor i praksis høre toget bedre enn en adresse innenfor.