Hva etaten gjør
Valgdirektoratet ble opprettet 1. januar 2016, holder til i Tønsberg og er underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet. Det har det operative ansvaret på statlig nivå for stortingsvalg og for kommunestyre- og fylkestingsvalg, drifter det sentrale valgsystemet og veileder kommunene i regelverk og rutiner.
Resultatene publiseres åpent gjennom et grensesnitt hvem som helst kan lese. Peilar henter derfra, med stortingsvalget i 2025 og kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2023 som de to nyeste settene.
Nivåene dataene finnes på
Resultatene brytes ned på fylke, kommune og valgkrets, i tillegg til partifordeling og valgdeltakelse. En valgkrets er en stemmekrets, altså en administrativ inndeling for selve stemmegivningen. Den følger verken bydelsgrenser, postnummer eller grunnkretser, og kretser slås sammen og deles opp mellom valg. Det er kommunen selv som fastsetter inndelingen, så et resultat fra et tidligere valg kan være knyttet til kretser som ikke lenger finnes.
Hva du ikke kan lese ut av det
En stemmekrets kan romme flere tusen velgere med svært ulik bakgrunn, og en partifordeling der beskriver ikke gata di. Valgdeltakelse brukes ofte som indikator på et områdes ressurser, men den varierer også med alderssammensetning og med hvor lett det er å komme seg til valglokalet.
Det som faktisk er nyttig er retningen i kommunepolitikken over tid. Et skifte i flertallet kan forklare hvorfor en kommune plutselig endrer praksis i dispensasjonssaker eller innfører eiendomsskatt, og det er verdt å vite når du leser en arealplan.
Hvor lenge et resultat er relevant
Kommunestyre- og fylkestingsvalg holdes hvert fjerde år, sist i 2023, og stortingsvalg i mellomårene, sist i 2025. Et resultat kan altså være opptil fire år gammelt, og et kommunestyre kan ha byttet flertall midt i perioden uten at noe valg er avholdt.