Etaten
Post- og teletilsynet skiftet navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 1. januar 2015, og holder til i Lillesand. Nkom regulerer ekommarkedet, forvalter frekvenser og nummerressurser, fører tilsyn med leveringsplikt og robusthet i nettene, og forvalter statens tilskudd til bredbåndsutbygging.
Dekningsundersøkelsen
Hvert år kartlegger Nkom hvilke hastigheter som er tilgjengelige for norske husstander, basert på innrapportering fra tilbyderne. Undersøkelsen er grunnlaget for tilskuddsfordelingen: for 2025 ble 415 millioner kroner fordelt etter behovet den viste.
Forskjellen mellom tett og spredt bebyggelse er selve poenget i tallene. I tettbygde strøk er dekningen for 100 Mbit/s i praksis fullstendig, mens den i spredtbygde strøk gikk fra 90 prosent i 2023 til 94,7 prosent i 2024. Rundt 2,5 millioner husstander har tilbud om 1 Gbit/s.
Mobildekningskartet
Nkom publiserer også beregnet mobildekning per operatør og teknologi. Kartene viser utendørs dekning i en gitt høyde over bakken, beregnet fra basestasjonsdata og terrengmodell. Innendørs dekning er noe helt annet, og et moderne energiglass med metallbelegg kan dempe signalet kraftig gjennom veggen.
Dekningsundersøkelsen finnes i to former. Den publiserte statistikken er aggregert til kommune, mens grunnlaget også legges ut som en adressenær fil per teknologi. Den siste er langt mer presis, men den er stor og lite lesbar, og det er kommunetallene som havner i nyhetsoppslag og i tilskuddsdebatten.
Hva tallene ikke sier
Et dekningstall er et tilbud på husstandsnivå, aggregert til kommune. Det sier ikke hva du faktisk får levert, hva det koster, om det er fiber eller fast trådløst, eller hvilken hastighet du får klokken 20 når hele nabolaget strømmer video samtidig.
Nkom sier heller ingenting om det siste stykket. At det ligger fiber i veien utenfor er ikke det samme som at den er trukket inn i huset, og gravekostnaden fram til veggen faller på eier. Det er ofte der prosjektet stopper i praksis.