Usynlig fare under fjellveggen: 300 ustabile fjellpartier truer norske lokalsamfunn

I en fjordarm på Sunnmøre ligger et av Norges best overvåkede fjellpartier. Åknes i Stranda kommune beveger seg sakte, men sikkert – millimeter for millimeter, år etter år. Geologene vet at fjellet en dag vil rase ut. Spørsmålet er ikke om, men når.

Fjellskred er den mest dramatiske skredtypen vi har i Norge. Når mer enn 100.000 kubikkmeter fjellmasse plutselig gir etter, kan konsekvensene bli katastrofale. Historien har vist oss dette gang på gang: Loen-ulykkene i 1905 og 1936 krevde til sammen 135 liv. Tafjord-ulykka i 1934 tok 40 mennesker. Fem av de sju største skredulykkene i Norge siden 1600-tallet har vært fjellskred.

Hvor mange ustabile fjell finnes egentlig?

Per i dag har Norges geologiske undersøkelse (NGU) identifisert omtrent 300 ustabile fjellpartier spredt over hele landet. Tyngdepunktet ligger i Troms, Møre og Romsdal og Vestland – regioner med bratte fjordsider og kompleks geologi. Men også i Rogaland og Telemark finner man slike risikoområder.

Kartleggingsarbeidet har foregått fylkesvis, prioritert ut fra hvor historiske hendelser har vist at faren er størst. Likevel er ikke jobben ferdig. Flere fylker – blant annet Hordaland, Rogaland, Nordland og Telemark – har fortsatt områder som ikke er fullstendig kartlagt.

Av de 300 identifiserte partiene er ti klassifisert som høyrisiko-objekter med døgnkontinuerlig overvåking. Det innebærer kontinuerlig overvåking døgnet rundt, hele året. Åknes, Mannen, Hegguraksla, Joasetbergi, Jettan, Indre Nordnes, Gámanjunni 3, Skutshorn, Tussafoten og Skarfjellet er navnene på disse fjellene som aldri får hvile i fred.

Slik overvåker vi fjellene

Overvåkingen av ustabile fjellpartier kombinerer flere teknologier. NVE har det overordnede ansvaret, mens NGU står for den geologiske kartleggingen og risikoklassifiseringen.

Satellittjenesten InSAR Norge, lansert høsten 2018, har revolusjonert overvåkingen. Med 3,8 milliarder målepunkter dekker den hele Norge og måler bevegelser ned til millimeternivå. Satellitten Sentinel-1 tar bilder av samme punkt med jevne mellomrom. Ved å sammenligne bildene kan forskerne oppdage minimale endringer i terrenget.

På bakken suppleres satellittdata med GPS-målere, strekkstag, ekstensometere, georadar og seismiske målinger. Droner og laserscanning (LiDAR) gir detaljerte terrengmodeller som avslører selv de minste sprekksystemene.

For Åknes, som regnes som det mest risikoutsatte fjellpartiet i Norge, er det estimert et maksimalt skredvolum på 54 millioner kubikkmeter. Det er nok til å fylle 20.000 olympiske svømmebasseng. Dersom dette fjellet raser ut i Storfjorden, vil det utløse en flodbølge som kan true bebyggelse langt innover i fjordsystemet.

Klimaendringer – en ny usikkerhetsfaktor

Når temperaturen stiger, endres også forutsetningene for fjellstabilitet. Permafrosten i høyfjellet tiner, noe som kan redusere stabiliteten i fjellpartier som tidligere har vært frosset fast. Økt nedbør fører til høyere vanntrykk i sprekksystemer, noe som kan akselerere bevegelser.

Likevel er forskerne forsiktige med å slå fast at klimaendringene dramatisk vil øke faren for store fjellskred. NVE konkluderer i sin veileder "Fjellskred og klimaendringer" med at faren neppe vil øke nevneverdig, men at både permafrost-tining og økt nedbør er usikkerhetsfaktorer som må følges nøye.

Hva betyr dette for boligeiere?

For de fleste nordmenn er risikoen for å bli rammet av et fjellskred svært lav. Fjellskred er sjeldne hendelser – historisk har det skjedd to til tre store hendelser per 100 år. Men når ulykken først inntreffer, kan konsekvensene være enorme.

Risikoen varierer sterkt geografisk. Bor du i en fjordkommune på Vestlandet eller i Troms, er sannsynligheten høyere enn om du bor på flatbygdene på Østlandet. Men selv i risikoutsatte områder er overvåkingen så god at befolkningen normalt får varsel i god tid før et skred.

Regjeringens stortingsmelding "Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred" (Meld. St. 27, 2023–2024) slår fast at overvåking og varsling er avgjørende for å redde liv.

Beredskap og samfunnssikkerhet

Den nasjonale beredskapsplanen for fjellskred forankrer ansvarsforholdene mellom NVE, politi, kommuner og andre aktører. NVE bistår kommunene med faglig støtte når faren melder seg. DSB er involvert i det europeiske beredskapssamarbeidet som overvåker tsunami i Atlanterhavet.

For den enkelte boligeier: Skader som følge av flodbølger utløst av fjellskred er dekningsberettiget etter naturskadeerstatningslovene. Men det er bedre å forebygge enn å reparere.

Kommunene har ansvar for arealplanlegging basert på faresonekart fra NVE og NGU. Nybygg i risikoutsatte områder kan bli avslått eller pålagt strenge sikringstiltak. For eksisterende boliger er det viktig å kjenne til hvilke farekilder som finnes i nærområdet.

Slik sjekker du risikoen for din bolig

For å få en helhetlig oversikt over risikoen for akkurat din eiendom, finnes det flere verktøy. NVE tilbyr karttjenester som viser faresoner for skred, men disse dekker ikke alltid alle typer risiko. En adresseanalyse på Peilar.no samler flomkart, skredfare og over 100 andre risikofaktorer for din bolig.

Det kan også være lurt å sjekke om boligen din ligger i et område som er kartlagt av NGU. De fleste ustabile fjellpartier er identifisert, men kartleggingen er ikke fullstendig i alle fylker. Bor du i et område som ennå ikke er ferdig kartlagt, kan det være grunn til å følge med på utviklingen.

Fremtiden: Bedre data, bedre beredskap

Arbeidet med å kartlegge ustabile fjellpartier fortsetter. NGU gjør løpende prioriteringer basert på utvikling, aktivitet og konsekvenser. InSAR Norge gir stadig bedre data, og med flere år med satellittmålinger blir trendene tydeligere.

Samtidig er det en erkjennelse i fagmiljøet at vi ikke har oversikt over alle farlige fjellpartier. Forskning.no har tidligere omtalt at det kan finnes uoppdagede fjellpartier som ennå ikke viser tegn til bevegelse, men som likevel kan være ustabile.

For samfunnet handler dette om å balansere ressursbruk. Å overvåke alle potensielt ustabile fjellpartier kontinuerlig er verken praktisk mulig eller økonomisk forsvarlig. Derfor prioriteres de partiene hvor konsekvensene er størst – der hvor et skred kan true bebyggelse, infrastruktur eller menneskeliv.

For deg som boligeier handler det om å være bevisst. Kjenne til risikoen i ditt område. Vite hva som finnes av overvåkingssystemer og beredskapsplaner. Og ikke minst: Sørge for at du har oppdatert informasjon om hvilke farer som kan true akkurat din eiendom.

Fjellene har stått der i millioner av år. De kommer til å stå der lenge etter oss. Men mens vi bor her, må vi lære oss å leve med risikoen – og gjøre det vi kan for å være forberedt.

Les også

• Når fjellet våkner: Slik truer fjellskred norske hjem og verdier
• Fra satellitt til sikkerhet: Slik kartlegger Norge ustabile fjell – og USA følger med