I en fjordarm på Sunnmøre ligger et av Norges best overvåkede fjellpartier. Åknes i Stranda kommune beveger seg sakte, men sikkert – millimeter for millimeter, år etter år. Geologene vet at fjellet en dag vil rase ut. Spørsmålet er ikke om, men når.
Fjellskred er den mest dramatiske skredtypen vi har i Norge. Når mer enn 100.000 kubikkmeter fjellmasse plutselig gir etter, kan konsekvensene bli katastrofale. Historien har vist oss dette gang på gang: Loen-ulykkene i 1905 og 1936 krevde til sammen 135 liv. Tafjord-ulykka i 1934 tok 40 mennesker. Fem av de sju største skredulykkene i Norge siden 1600-tallet har vært fjellskred.
Hvor mange ustabile fjell finnes egentlig?
Per i dag har Norges geologiske undersøkelse (NGU) identifisert omtrent 300 ustabile fjellpartier spredt over hele landet. Tyngdepunktet ligger i Troms, Møre og Romsdal og Vestland – regioner med bratte fjordsider og kompleks geologi. Men også i Rogaland og Telemark finner man slike risikoområder.
Kartleggingsarbeidet har foregått fylkesvis, prioritert ut fra hvor historiske hendelser har vist at faren er størst. Likevel er ikke jobben ferdig. Flere fylker – blant annet Hordaland, Rogaland, Nordland og Telemark – har fortsatt områder som ikke er fullstendig kartlagt.
Av de 300 identifiserte partiene er ti klassifisert som høyrisiko-objekter med døgnkontinuerlig overvåking. Det innebærer kontinuerlig overvåking døgnet rundt, hele året. Åknes, Mannen, Hegguraksla, Joasetbergi, Jettan, Indre Nordnes, Gámanjunni 3, Skutshorn, Tussafoten og Skarfjellet er navnene på disse fjellene som aldri får hvile i fred.
Slik overvåker vi fjellene
Overvåkingen av ustabile fjellpartier kombinerer flere teknologier. NVE har det overordnede ansvaret, mens NGU står for den geologiske kartleggingen og risikoklassifiseringen.
Satellittjenesten InSAR Norge, lansert høsten 2018, har revolusjonert overvåkingen. Med 3,8 milliarder målepunkter dekker den hele Norge og måler bevegelser ned til millimeternivå. Satellitten Sentinel-1 tar bilder av samme punkt med jevne mellomrom. Ved å sammenligne bildene kan forskerne oppdage minimale endringer i terrenget.
På bakken suppleres satellittdata med GPS-målere, strekkstag, ekstensometere, georadar og seismiske målinger. Droner og laserscanning (LiDAR) gir detaljerte terrengmodeller som avslører selv de minste sprekksystemene.
For Åknes, som regnes som det mest risikoutsatte fjellpartiet i Norge, er det estimert et maksimalt skredvolum på 54 millioner kubikkmeter. Det er nok til å fylle 20.000 olympiske svømmebasseng. Dersom dette fjellet raser ut i Storfjorden, vil det utløse en flodbølge som kan true bebyggelse langt innover i fjordsystemet.
Klimaendringer – en ny usikkerhetsfaktor
Når temperaturen stiger, endres også forutsetningene for fjellstabilitet. Permafrosten i høyfjellet tiner, noe som kan redusere stabiliteten i fjellpartier som tidligere har vært frosset fast. Økt nedbør fører til høyere vanntrykk i sprekksystemer, noe som kan akselerere bevegelser.
Likevel er forskerne forsiktige med å slå fast at klimaendringene dramatisk vil øke faren for store fjellskred. NVE konkluderer i sin veileder "Fjellskred og klimaendringer" med at faren neppe vil øke nevneverdig, men at både permafrost-tining og økt nedbør er usikkerhetsfaktorer som må følges nøye.
Hva betyr dette for boligeiere?
For de fleste nordmenn er risikoen for å bli rammet av et fjellskred svært lav. Fjellskred er sjeldne hendelser – historisk har det skjedd to til tre store hendelser per 100 år. Men når ulykken først inntreffer, kan konsekvensene være enorme.