Titusenvis av norske boliger og hytter henter drikkevannet fra private brønner. Men når krisen inntreffer – enten det er tørke, flom eller bakterieangrep – står du helt alene.
Det er en stille, men lunefull julikveld i 2019. På Askøy utenfor Bergen har en ettåring akkurat fått påvist Campylobacter-infeksjon. Innen døgnet er omme, er barnet dødt. Over 2000 personer blir syke i det som blir Norges verste vannbårne utbrudd siden Røros-utbruddet i 2007. Kilden? Et kommunalt vannverk som trakk vann fra en overflatevannskilde.
Men det som skjedde på Askøy, skjer hver eneste dag i det stille – i tusenvis av private brønner spredt over hele landet. Forskjellen er at når det går galt for deg med egen vannforsyning, er det ingen kommunal beredskap som trer inn.
Ansvaret er ditt – og bare ditt
Drikkevannsforskriften er krystallklar: Eieren av en enkeltvannforsyning er selv ansvarlig for at vannet er helsemessig trygt. Det betyr at du må sørge for at vannet er klart, uten fremtredende lukt, smak eller farge – og først og fremst: uten smittestoffer.
Det er faktisk forbudt å forurense drikkevann, også ditt eget. Forbudet omfatter alt fra vanntilsigsområdet til tappepunktene. Og når vi sier «alle aktiviteter», mener vi det – også friluftsliv og allemannsretten. Du kan ikke bare la bikkja bade oppstrøms brønnen og tro at det går bra.
Men her ligger paradokset: De fleste private brønner er dårlig sikret mot forurensning. Undersøkelser fra Folkehelseinstituttet viser at overflatevann som renner inn i brønnen, smådyr som faller ned, mangelfull tetting rundt pumperør og lufterør uten beskyttelse er vanlige problemer.
Hvor mange er egentlig berørt?
Norge har 1 407 vannforsyningssystemer som forsyner minst 50 fastboende personer. Men i tillegg kommer et ukjent antall enkeltvannforsyninger – private brønner for enkelthus, hytter og mindre fellesanlegg. Det finnes ikke noe samlet nasjonalt register.
I 45 norske kommuner er det flere hytter enn helårsboliger. Nesodden kommune alene har over 2 000 eiendommer som ikke er tilknyttet offentlig ledningsnett. Mange av disse har egen brønn.
Det betyr at titusenvis av nordmenn drikker vann som ingen offentlig instans har kontrollert. Og med klimaendringene øker risikoen.
Klimaendringene gjør situasjonen verre
Lange perioder med tørke kan føre til at private brønner går tomme for vann. Det har vi sett flere eksempler på de siste somrene, blant annet i Stor-Elvdal kommune. Når grunnvannstanden synker, øker konsentrasjonen av forurensninger i det vannet som er igjen.
Samtidig fører økt nedbør og flom til oversvømte brønner. Når flomvannet trekker seg tilbake, sitter du igjen med en brønn full av uønskede bakterier, gjødselrester og i verste fall kloakk.
NIBIOs forskning viser at vannbåren smitte kan komme fra helt friske dyr. Campylobacter-bakterier finnes i avføringen fra friske fugler og pattedyr. Når regnet vasker dette ned i grunnvannet, eller når overflatevann renner inn i en dårlig tett brønn, har du et problem.
De usynlige farene i vannet ditt
Listen over mikroorganismer som kan finnes i privat drikkevann, er lang: E.coli, Salmonella, Campylobacter, Giardia, Rotavirus, Norovirus og til og med harepest (tularemi). Mange av disse gir kraftig diaré, feber og oppkast – men for sårbare grupper som barn, eldre og immunsvekkede kan det være livstruende.
Husker du Bergen-utbruddet i 2004? Da ble anslagsvis 6 000 personer smittet av parasitten Giardia lamblia via drikkevannet. Eller Røros i 2007, hvor rundt 1 500 ble syke av Campylobacter?